Heksen Anne Pedersdotters triste skjebne

Hun var sterk, klok og skarpsindig – ikke rart at bergenske Anne Pedersdotter skremte vannet av gamle maktherrer på 1500-tallet.

Meld deg inn i dag og få tre måneder gratis abonnement



Men det eneste de kunne angripe denne stolte og kloke kvinnen med, var beskyldninger om heksekunstnerier. Selv om hun forsvarte seg tappert og ropte ut sin uskyld på vei mot bålet, ble Anne Pedersdotter den første av mange kvinner som ble henrettet som hekser i Norge.

En av de mest kjente og best dokumenterte trolldomssakene i Norge, er saken mot Anne Pedersdotter. Anne ble født i første halvdel av 1500-tallet og giftet seg med Absalon Pedersson Beyer, som var prest. De bosatte seg i Bergen.

På denne tiden var det maktkamp mellom presteskapet på den ene siden og storborgerskapet med borgermester og rådmannsombud på den andre. Annes mann var sentral innen presteskapet, og rett før hans død i 1575 ble Anne anklaget for trolldom. Ifølge anklagene skulle hun ha tatt livet av Absalons onkel, som var biskop, slik at Absalon kunne bli biskop selv.

Maktkamp
Det er derfor nærliggende å tro at trolldomsanklagene mot Anne var en del av maktkampen som foregikk på den tiden, og at hun ble offer for en svertekampanje som egentlig var rettet mot hennes mann. Første gangen ble Anne frikjent med Absalons hjelp. Han skaffet henne et fribrev fra kongen i København.

Anne Pedersdotter var en sterk og selvstendig kvinne. Hun reagerte hardt på trolldomsanklagene, og ble bitter og innesluttet av alle ryktene som gikk om henne.

Selv om hun ble frikjent, følte hun seg mistrodd, og hun svarte på ryktene som gikk om henne med kjefting og forbannelser. Anne hadde lett for å komme opp i krangler, og dette førte til at hun kom i en utsatt posisjon.

Man kan jo selv tenke seg at det måtte være svært vanskelig å bli sjikanert og utsatt for den type folkesnakk som Anne ble tvunget til å forholde seg til, men hennes motstrategi gjorde nok ikke livet lettere. Etter at hun ble enke, var også hennes posisjon mye svakere enn den hadde vært da hun var prestefrue.

Alle ryktene og beskyldningene mot Anne vokste etter hvert til svært alvorlige anklager, og i 1590 ble det reist ny trolldomssak mot henne. Hun ble anklaget for å ha tatt livet av fem voksne mennesker og et lite barn, og dette hadde hun gjort ved å kaste sykdom på dem.

Annes håndtering av denne saken kan ha påvirket den senere behandlingen av henne. Anne viste seg igjen som sterk, og nektet først å møte til rettsmøtene. Dette ble sett på som en grov fornærmelse mot rettsvesenet, og hun ble etter hvert hentet med tvang. Rettssaken rommet mange vitnesbyrd om hennes trolldomsaktiviteter, og blant disse var både naboer og nære venner.
Tjenestepikens anklager
Hennes tjenestepike gjennom 20 år var blant dem som rettet de alvorligste anklagene. Hun påstod blant annet at Anne brukte henne som ridehest da hun fløy til et heksestevne, og at hun planla trolldomsaksjoner mot Bergen by. Andre vitner sa at Anne var observert sammen med demoner.

Anne forsvarte seg sterkt og godt mot alle anklagene mot henne. Saksdokumentene viser at hun både hadde klarsyn, handlekraft og skarpsindighet. Da hun ble konfrontert med å ha drept et barn, svarte hun at «det dør mange barn i byen, ikke har jeg drept dem alle.» Hun var fortvilet over hvordan hun ble behandlet, og forsøkte å forsvare seg så godt og sterkt hun kunne.

Anne Pedersdotter ble dømt til døden ved bålbrenning, til tross for at det kom protester fra noen av prestene i Bergen. I spissen for dommen stod borgermesteren og byrådsmedlemmene.

Da Anne var på vei til retterstedet ropte hun ut sin uskyld igjen og igjen, men dette var til ingen nytte. Anne Pedersdotter ble brent på bålet 7. april 1590. Etter henrettelsen var det strid mellom borgerne og deler av presteskapet i Bergen, og omdømmet til Annes familie ble skadet av skammen.

Familien fikk saken gjenopptatt i mot slutten av 1590-tallet, men dommen mot Anne ble opprettholdt.
Startet heksejakten
Dommen mot Anne Pedersdotter var med på å starte heksejakten i Norge, og denne heksejakten ga seg spesielt sterkt utslag i Finnmark. Annes historie har også vært til inspirasjon for mange kunstnere, noe som har bidratt til at hun er av de mest kjente heksedømte kvinnene i Norge.
Blant annet har historien hennes dannet grunnlaget for «Anne Pedersdotter,» et historisk drama i fire akter, som senere inspirerte til en operaforestilling med samme navn.