Skjer det et vendepunkt nå?

Fordommer og mangel på forskningsmidler har stått i veien for forskning på healing. Det har også vært små muligheter til å få publisere, og kritikerne av healing har dominert i media. Nå er det nylig publisert en norsk studie på healing. Skjer det et vendepunkt nå?

Meld deg inn i dag og få tre måneder gratis abonnement



Kvinner har størst virkning av healing!
Den nylig publiserte norske NAFKAM-studien av healing viser at flere kvinner enn menn merker endring etter behandling med healing. Det syntes jeg var et meget interessant resultat med bakgrunn i min egen erfaring med kvinner, helse og sykefravær, da jeg har jobbet med dette innenfor inkluderende arbeidsliv.

Kvinner har som kjent høyere sykefravær enn menn. Kvinner blir dessuten oftere kategorisert med mer diffuse og sammensatte helseplager enn menn, som oftere får en sykdomsdiagnose. Helseplager legen ikke finner noen forklaringer på, stemples ofte som «subjektive». Det tradisjonelle medisinske sykdomsbegrepet gir ikke et godt forklaringsgrunnlag ved slike kvinneplager, men ser ut til å passe bedre for menn enn for kvinner (Ose m.fl., 2014).

Det mangler forskning på sammenhenger mellom kvinners helse- og behandlingsbehov. En healer tar utgangspunkt i klientens virkelighet som sann. Også skolemedisinen kan lære av healeren, for en tolkning og forklaring av klientens virkelighet berører noe så etisk viktig som selve virkelighetsoppfattelsen.

For å forstå kvinners helse- og behandlingsbehov og noe av den kjønnsdelte forskjellen bør kunnskapen og forskningen skje innen flere fagfelt. Først når skolemedisin og alternativ behandling samarbeider, kan vi oppdage nye sammenhenger. Forskning kan bidra til ny viktig kunnskap som kan gi store samfunnsøkonomiske gevinster. At vi ikke har gode forklaringsmodeller for å forstå årsaken til at kvinner har høyere sykefravær enn menn, handler om mangel på kunnskap ut fra et flerfaglig perspektiv. Tverrfaglig forskning kan kanskje bidra til å oppdage enklere forklaringsmodeller på komplekse problemstillinger om kvinners helse og sykdom enn de hypotesene man har i dag.

Myteknuserne

Argumentet for mangel på forskning på healing i Norge har vært at forskerne ikke finner bevis for mekanismen og energiene som er i sving under healing. Selv om klienter erfarer at det virker, er healing uinteressant å forske på. Tvert imot burde slike kunnskapshull pirret interessen for forskning. Det handler om å ta klienter og særlig kvinner på alvor.
En «myteknuser» som har fått mye plass i media gjennom mange år med sine sleivete uttalelser om healing, er professor Kristian Gundersen. Gundersen er en innbarket naturviter og forsker fra Universitetet i Oslo. Jeg har møtt ham i debatt noen ganger på NRK1 og radio, og Gundersen vet veldig godt hva jeg synes om hans fordommer og syn på naturvitenskaplig forsknings fortreffelighet. Gundersen deltok også på DNHs 20-årsjubileumskonferanse om healing i 2014. Personlig har jeg erfart at han er en hyggelig mann bak sine fordommer til healing, bare så det er sagt.

Professor Gundersen trekker særlig frem kvinners forbruk av alternativ behandling i sin bok «Snåsakoden», som ble publisert i 2013. «Dobbelt så mange kvinner (22 prosent) som menn (9 prosent) har vært hos alternativ behandler det siste året.»

Gundersen hevder videre i sin bok at «kvinner som går til alternativ behandling, har bedre utdannelse enn resten av befolkningen, lever sunnere, spiser mer frukt og grønt, røyker mindre og trener mer enn gjennomsnittet. De er middelklassekvinner som lever sunt, har litt udefinerbare helseproblemer og som i tillegg er storforbrukere av spesialiserte skolemedisinske tjenester». For å kle av professor Gundersens holdning i det han skriver, er signalet at det ikke er noe å bry seg om, hverken kvinners udefinerbare helseproblemer eller alternativ behandling. Dessverre er det slik at professorene blir lyttet mer til enn klientene.

Programserien Folkeopplysningen med Andreas Wahl på NRK TV har også fått stor plass i media som «myteknuser» om virkning av healing og alternativ medisin. Programmet er nå inne i sin fjerde sesong som formidler av såkalte «vitenskapelige sannheter». Dessverre bidrar programmet tvert om til myteetablering og spredning fremfor deling av seriøs forskning. Troverdig forskning handler blant annet om å utfordre etablerte sannheter og utvikle ny teori. Der det ikke finnes noen teori fra før, må også forskeren ta høyde for det i valg av metoder og forskningsdesign. Dessuten er det en grunnleggende menneskerett å eie sin egen virkelighet dersom man forsker på menneskelige fenomener. Når mange mener healing virker, er det problematisk å avfeie en slik erfaring som «ikke sann», slik Folkeopplysningen og professor Gundersen har bidratt til. Respekt for menneskets autonomi er en grunnleggende verdi som også skal ivaretas innen forskning. En forsker kan ikke tillate seg å pynte på resultater eller unnlate å ta grupper av mennesker på alvor med bakgrunn i egne fordommer. Forskning har også en etisk side som må ivaretas.

En bedre vei til kunnskap?

«Religion og vitenskap må komme i konflikt fordi religionens påstander før eller senere vil ha vitenskapelige implikasjoner.»
Richard Dawkins
Gjennom menneskets historie er det mange eksempler på at det har oppstått konflikter mellom tro og vitenskap. Kjente historiske eksempler er da Galileo (f. 1564) sa at jorda ikke var solsystemets sentrum. Et annet eksempel er da Darwin (f. 1809) hevdet at menneskene hadde felles stamfar med apene.

Det Norske Healerforbundet hevder at healing er et resultat av noe mer enn en tro. Det foregår mye spennende kunnskapsutvikling på flere fagområder som bidrar til å bekrefte menneskelige erfaringssannheter. Healing er ikke bare mirakler som religiøse skrifter beskriver, men bevisstgjøring og utnyttelse av menneskelig potensial, intensjon og muligheter. I dag finnes avansert teknologi som både kan måle og bekrefte kroppens energi. Forskere har målt at hjernens totale elektriske potensial tilsvarer omtrent en 60 watts lyspære. Måling av hjernes svingninger i ulike bevissthetsnivåer fra lys våken, meditative bevissthetsnivåer og dyp søvn (gamma, beta, alfa, theta og delta) har kanskje noe til felles med gammel ayurvedisk medisinsk inndeling av kroppens energi under betegnelsene vata, pitta og kapha?

Det foregår også forskning gjennom å kombinere tro og vitenskap, som blant annet den transpersonlige forskningspsykologien gjør. Den transpersonlige psykologien bygger på en teori om at et menneske har en åndelig side som rommer bevissthetstilstander og krefter som går ut over det alminnelige sanselige liv. En transpersonlig forskning forsker derfor i menneskets mytiske opplevelser. Forskeren og psykiateren Carl Gustav Jung (f. 1875) var blant annet en tidlig forkjemper her.

 

Vurdering av tilgjengelig forskning på healing
Aarbakkeutvalget (NOU 1998) var av den oppfatning at flere forskjellige vitenskapelige tilnærminger kunne være aktuelle i vurdering av effekten av alternativmedisinske behandlingsformer. Flere studier ble gjennomgått, og jeg siterer fra rapporten her når det gjelder forskning på healing:
«Det refereres til studier med signifikant effekt av healing sammenliknet med kontrollgruppe når det gjelder enzymaktivitet, reduksjon i kreftcellers vekst og opptak av oksygen i gjærkulturer. Særlig interessante er studier av bønners vekst i saltvann. Disse viser ved gjentatte studier signifikante forskjeller i vekst hos dem som har vært utsatt for healing sammenliknet med like kontrollskåler uten healerpåvirkning. To studier viser signifikant effekt av healing på mus ved henholdsvis sårtilheling og oppvåkning etter narkose. Begge disse forsøkene er senere blitt gjentatt av andre forskere, fortsatt med klar effekt, om enn noe mindre statistisk signifikans enn i originalstudiene. Det foreligger studier som viser signifikant effekt av healing hos mennesker på tilstander som sårtilheling, hodepine, stress og postoperativ engstelse. En godt gjennomført studie av smerter etter tannekstraksjon viser statistisk signifikant positiv effekt av healing. Det finnes også flere studier som ikke viser signifikant effekt av healing. Et slikt eksempel er en studie av blodtrykksreduksjon publisert i British Medical Journal.
Det finnes flere studier som viser signifikant effekt av så vel fjernhealing som healing ved berøring ved ulike tilstander. En rekke forsøk viser effekter av healing på enzymer, planter, gjærsopp, kreftceller og mus. Enkelte av disse forsøkene er gjentatt flere ganger og synes å dokumentere en positiv effekt utover kontrollgruppene. Det er gjort mer enn 160 studier på mennesker og cirka to tredjedeler av disse viser positive effekter utover placebo. Noen studier er usikre i det designet er dårlig og/eller det ikke har vært mulige å komme frem til originalartiklene. Andre er godt gjennomført og publisert i anerkjente medisinske tidsskrifter. Utvalgets konklusjon er derfor at en effekt av healing ikke kan avvises. Metoden må anses som kanskje effektiv, men det er ikke mulig å si noe om effekten på enkelte sykdommer eller sykdomsgrupper

 

Utfordringer ved studier av healing
Aarbakkeutvalget (NOU 1998) skriver at «god forskning skal være original; den må føre frem til noe man ikke visste fra før. Den kan gjerne stille spørsmål ved og være kritisk til eksisterende kunnskap og praksis. God forskning må også kunne ha faglig eller samfunnsmessig betydning».

Den ideelle forskning hadde selvfølgelig vært at man gjennom kontrollerte eksperimenter hadde fått bevis for effekt av healing. Noe av den forskningen som Daniel Benor (1994) har samlet inn, handler om slike kontrollerte eksperimenter som er foretatt på celler og blod i laboratorier. Healing har også en praktisk side. En situasjon og relasjon mellom klient og healer der det er vanskeligere å utøve streng kontroll på grunn av alle de variasjoner som kan oppstå. Sykepleieren Dolores Krieger har hatt et mer praktisk fokus på dette. Utfordringen er at i effektstudier på mennesker så er alltid effekten blitt bortforklart som placebo.

I første sesong av TV-programmet Folkeopplysningen satt healeren og klienten på hver sin side av en plate, som er en helt unaturlig setting for en konsultasjon. Healing er også blitt demonstrert på TV der programlederen har oppsøkt en healer og fått healing for en gitt helseplage. Konklusjonen etter denne konsultasjonen var at healing ikke virket på den gitte helseplagen programlederen hadde.

Utfordringen med slike effektstudier er at det ikke er mulig å bestemme hvilke isolerte plager healing skal virke på i forkant, fordi healingenergien virker på hele mennesket. Dersom man studerer om healing gir bedring av en sykdom, kan konklusjonen derfor bli at healing ikke virker. Effektstudier må derfor inkludere og måle andre effekter av healing enn bare den konkrete sykdommen eller symptomet som studeres. Et eksempel på en slik studie er en som ble gjort i Danmark (J. Widell, 1999).

Systems Laboratory i USA gjennomførte en serie nøye designet, kontrollerte vitenskapelige eksperimenter av Reconnective Healing for å bestemme om energien var målbar i laboratorium. Healer dr. Pearl og flere av hans studenter tjente som sendere av energi, mens det var frivillige som fungerte som mottakere i studiene. Den første testen viste at man kunne oppdage energien opptil 83 prosent av tiden. Den andre viste at energien fungerer som et elektromagnetisk signal. I et tredje eksperiment var mottakeren bevisst på energien, hjernen reagerte likt, som indikerer at hjernen registrerer eller på en eller annen måte fanger opp og mottar energien uten behov for tanke, tro eller håp.

 

Standardisering
Mange utøvere av alternativ medisin er urolige for at forskning i seg selv vil påvirke den terapeutiske praksis i en uheldig retning. Ifølge NOU 1998 er «det fordi det vil være et åpent spørsmål hva som skjer med den tause kunnskapen når denne ikke lenger forblir ‘taus’, men ‘talende’ ved at den blir gjort til gjenstand for vitenskapelige studier».

Forskning på healing og behandling av klienter kan ikke gjennomføres uten behandling av informasjonen ved å standardisere og kategorisere. Standardisering og kategorisering er nødvendig for å systematisere erfaringer for å oppnå kunnskap. Det er ulike nivåer rundt klienten som kan kategoriseres, da healing er en helhetlig og helsefremmende prosess. En behandlingssituasjon omfatter for eksempel situasjonen, klienten, healeren, relasjonen mellom healer og klient, det fysiske og psykiske samspillet mellom klient og healer, metoder, teknikker, selve energioverføringen og virkning av denne.

Et spørsmål er om bransjen ønsker og er forberedt på mulige konsekvenser en forskningsmessig standardisering kan innebære. Særlig i USA har healing blitt standardisert under begrepet «therapeutic touch», hvor det er utviklet prosedyrer for gjennomføring av healing, for eksempel å rense klientens energifelt.

DNH ivaretar mangfoldet av behandlingsmetoder som jeg skrev om i en tidligere artikkel i magasinet Medium. Forbundet har lagt seg på en åpen linje om at et slikt mangfold også er i klientens interesse. Ulike metoder sikrer mangfold, variasjon og mulighet for å velge en behandler som «treffer» en selv. DNH legger vekt på at det ikke er metoden eller prosedyren i seg selv som bidrar til healing, men kraften/energien som forløses. Hvilken metode man bruker, tillegges ikke avgjørende vekt alene. Noen mener at for stor oppmerksomhet og tro på metoder kan være en avsporing fra healing som er en helhetlig og helsefremmende prosess som utløses i klienten.

Derimot er det andre som legger vekt på at healeren må arbeide med seg selv og egen formidlingsevne av healingkraften. Både kraften og metoden er viktig, og VEKS-fag (vitenskap, etikk, kommunikasjon og samfunnskunnskap) er et eksempel på kompetanse som kan bidra til å utvikle healeren som person gjennom meningsdannelse og identitet. Utdannelse og erfaring med en metode kan i tillegg styrke healeren med form, intensjon og mening healingkraften kommer gjennom.

 

Et nytt menneskesyn
Forskning på healing kan i siste instans bidra til å endre vårt syn på forskning og bidra til å lette på sløret for et nytt menneskesyn. Albert Einstein (f. 1879) er mest kjent for å ha formulert relativitetsteorien og vist at masse og energi er ekvivalente ved masseenergiloven. Han utledet denne sammenhengen i 1905 og fastslo med sin teori E = mc2 at energi og materie er en og samme sak avhengig av hvilken synsvinkel man bruker. På et subatomnivå vil dette si at menneskets byggesteiner består av både energi og materie/stoff, og at dette er to sider av samme sak. Selv om det er over 110 år siden denne kunnskapen ble utviklet, gjenstår mye for å ta kunnskapen i bruk. I en healing er det energien i mennesket man arbeider med, mens en kirurg vil forholde seg til den kroppen han skal operere. Kirurgens perspektiv her er å bekjempe sykdom, mens healerens perspektiv er å gjenoppbygge og styrke helsen gjennom å påvirke klientens energi.

Bruce Lipton, biolog og ekspert innen kvantefysikk, DNA og cellebiologi, har med sin forskning på energifelt bidratt til gjennombrudd innen energimedisin og forståelsen av sammenhengen til DNA, genetikk og biokjemien til følelser. I dag ser man mer og mer hvordan de tradisjonelle helsemodellene som består av både kirurgi og reseptbelagte legemidler, blir utfordret av en bølge av energibaserte healingteknikker. Mange av disse teknikkene er fra gamle skrifter, men inngår nå i verdensomspennende studier av hvordan menneskets hjerne fungerer, og kan bidra til at det skjer kvantesprang i forståelsen av vår helse, vårt samfunn og vår fremtid.

For å forske på healing er det nødvendig at vitenskapen bytter briller fra å se på mennesket som stoff og materie (kropp) til å omfatte et syn på mennesket som inkluderer energi, som er en og samme side av mennesket. I et slikt syn på mennesket kan healing inngå som en naturlig komplementær behandling med skolemedisinen.

 

Les også om ny norsk forskning på healing HER!

Les også om Placeboeffekten HER!