Hva betyr det å være åpen og ærlig?

Mange av oss ser det å være åpen og ærlig som en positiv egenskap. Men hva innebærer det egentlig? Livsveileder Andreas Aubert deler her noen tanker om forskjellige nivåer av ærlighet.

Meld deg inn i dag og få tre måneder gratis abonnement


En del av oss misforstår det å være åpen og ærlig med å i enhver situasjon si akkurat det som faller oss inn. Ofte mangler det da en bevissthet om hva som egentlig driver oss til å si det vi sier, samt en bevissthet om hvordan det vi sier blir oppfattet av andre og hvilke konsekvenser det kan få.

Det er bra å ha arenaer i livet der vi kan uttrykke oss usensurert, men det er ikke passende i enhver situasjon. Idealer om åpenhet og ærlighet kan lett misbrukes til å utøve en form for skjult angrep på andre, under dekke av at vi bare er «åpne» og snakker om «følelsene våre».

Tre nivåer av ærlighet og autentisitet

Å være åpen og ærlig er mer eller mindre det samme som å være autentisk. Det finnes flere nivåer av åpenhet, ærlighet og autentisitet. Jeg vil her presentere en modell med tre nivåer. Å få en grunnforståelse av forskjellene mellom disse nivåene vil kunne hjelpe deg til å identifisere hva slags ting du bærer på her og nå og hva som kan være en hensiktsmessig ramme for å uttrykke det.

1. Autentisk uttrykk av vår falskhet

Hvis vi stadig svikter oss selv og lever i mye falskhet vil vi naturlig nok kjenne på mange sterke, «negative» følelser som eksempelvis frustrasjon, bitterhet og sinne. Dette kan være eksplosivt og for eksempel innebære sterk fordømmelse av oss selv og andre. I begynnelsen av en selvutviklingsprosess er det viktig å få uttrykket disse tingene vi faktisk bærer på, men innenfor trygge rammer.

Det er viktig å anerkjenne sterke emosjoner, men det kommer sjelden noe godt ut av å bare slenge dem ut på andre mennesker. Derimot å uttrykke dem for eksempel i en terapi-gruppe eller individuelt med en relevant fagperson til stede vil kunne lette på det emosjonelle trykket og umiddelbart kjennes meningsfullt.

Vi kan også gjøre øvelser på egenhånd slik som å helt usensurert skrive brev som vi ikke sender til personene det gjelder. Følgende er et eksempel på hva denne type uttrykk kan innebære: «Din jævla drittsekk, du er lat og kvalmende stygg og du gir meg ikke anerkjennelse for noe som helst jeg noen gang har fått til. Jeg hater deg og er så drittlei all klaginga di.»

2. Autentisk og ansvarlig uttrykk av vår indre prosess

Når vi har jobbet en del med å tømme ut opphopede, eksplosive emosjoner som beskrevet ovenfor frigjøres det mer plass i vårt indre. Da kan vi lettere se hva som egentlig foregår i oss og anerkjenne de bakenforliggende mønstrene, behovene og ønskene. Vi får en helt annen klarhet og et mye bedre utgangspunkt for å kommunisere med andre mennesker.

Heller enn drittslenginga ovenfor kunne vi da eksempelvis skrevet eller sagt følgende:
«Jeg har alltid hatt et stort behov for anerkjennelse fordi foreldrene mine kritiserte meg mye da jeg vokste opp. Jeg følte meg aldri trygg på at noe jeg gjorde var bra nok. Innimellom sier du ting som rører ved disse sårene i meg og da blir jeg veldig usikker på meg selv. Da kan jeg gå i forsvar eller til angrep på måter som sikkert kan virke urimelige. Jeg synes det er trist at dette skjer og det skaper det motsatte av det jeg ønsker. Jeg er glad i deg og ønsker å komme nærmere deg.»

3. Autentisk uttrykk av den vi dypest sett er – å være en medskaper i eget liv heller enn å være fanget i reaktivitet

På dette tredje stadiet har vi i stor grad frigjort oss fra sårene fra barndommen. De blir aldri helt borte, men vi har bearbeidet dem og er ikke lenger særlig begrenset av dem. Vi kan innimellom fortsatt oppleve situasjoner der vi er i kontakt med nivå 1 og 2, men vår bevissthet fylles primært av vår autentiske livsvei og hvordan vi i hvert øyeblikk kan utfolde denne gjennom å bruke våre unike evner og talenter. Vi kan «danse» med andre mennesker og med det livet bringer, og slik bli en medskaper i egen livsprosess heller enn å være et offer for ting som «bare skjer».

En dynamisk prosess

Nivå 1 og 2 har begge utspring i sår fra barndommen, selv om det er en vesentlig forskjell i graden av modenhet og ansvar. På nivå 1 er vi ubevisste på hva som driver oss. På nivå 2 har vi mer bevissthet rundt hva som egentlig foregår i vårt indre og vi tar større ansvar for egne reaksjoner. Vårt indre klima er likevel fortsatt i stor grad fylt av gamle sår som vekkes av ytre hendelser, heller enn at vi primært er styrt av dypere impulser fra vårt eget indre. Nivå 3 representerer derimot et kvantesprang fra det å leve reaktivt og begrenset av fortiden til å leve ut fra den vi autentisk sett er.

Tegn på framgang

Forholdet mellom disse nivåene er dynamisk. Det er ikke sånn at man blir helt ferdig med nivå 1 og aldri kommer tilbake dit. Ofte må vi ta nye runder både med 1 og 2 når vi går dypere i oss selv. Når vi møter utfordringer og når nye, vanskelige følelser kommer opp, kan det i mange tilfeller være et tegn på framgang heller enn at vi har gjort noe «galt» i vår utviklingsprosess. Når vi frigjør en del av våre ressurser, rydder vi samtidig plass til å kunne bearbeide enda dypere ting enn vi hadde tilgang til tidligere. Vekselvirkningen mellom å ekspandere og at stadig nye lag av vanskelig materiale kommer opp for bearbeiding er helt naturlig. Mange av oss pisker oss selv unødig når dette skjer.

Naturlig å «feile»

Når vi går inn i en prosess der vi etterstreber å være mer ærlige og autentiske, er det helt naturlig at vi innimellom vil gjøre «feil». Vi kan oppleve å komme i situasjoner der vi «driter oss ut» eller at ting ikke går som vi hadde tenkt. Dette er del av læringsprosessen og ingen av oss slipper unna det. Da kan det være nyttig å tenke at vi har en «feil-konto» og at det er vårt ansvar å sørge for at det til enhver tid ligger en del «feil» på den. Det er sunt å gjøre nye feil med jevne mellomrom. Motsatsen er å leve et veldig begrenset liv der vi stadig vekk gjentar de samme svarene, holdningene og handlingene. Det kan oppleves som å leve i et fengsel. Veien ut av dette fengselet består blant annet av å være villig til å risikere å gjøre noen nye «feil» innimellom.

Andreas Aubert er fast skribent og journalist for Mittmedium.no og Medium.

Om artikkelforfatteren:

Andreas Aubert tilbyr livsveiledning i Oslo og via Skype eller telefon, selvutviklingsgrupper for menn i Oslo og et bredt utvalg skrivehjelpstjenester.

Mer info/kontakt: andreas@autentisitet.no
Livsveiledning i Oslo og via Skype/telefon: autentisitet.no
Artikkelarkiv og skrivehjelp: andreasaubert.no
Mannsgrupper og andre selvutviklings-arrangementer: facebook.com/autentisitet