Hold styr på tankene: Hva er sinnet og hvor kommer tankene fra?

Alt du opplever skjer i sinnet. Sinnet er livet ditt. De færreste er klar over hva sinnet egentlig er. Det er som skogen vi ikke ser for bare trær. Vi ser nærmere på sinnet – lyskasteren vi ikke legger merke til fordi vi ser bare det den lyser på. Hva er tanker, hvor kommer de fra og hva gjør de med oss? En artikkel som kan få deg til å tenke.

Meld deg inn i dag og få tre måneder gratis abonnement



Sinnet har ingen form. Sinnet kan sammenlignes med et fjernsyn. Det er som vi har en indre mental TV-skjerm hvor alle livets hendelser og opplevelser utspiller seg. Mens en TV viser ulike typer programmer, består sinnets innhold av tanker, følelser, hukommelse, fantasi, drømmer, intuisjon, vilje, ego og alle inntrykkene fra de fem sansene av syn, hørsel, lukt, smak og følelse. Med andre ord; livet ditt.

De fleste har en fornemmelse av at sinnet er inne i hodet et sted. Noen tror at sinnet er en funksjon av hjernen og kan ikke eksistere uten. Her er meningene delte hvor andre med støtte nær døden-opplevelser og kanalisering fra avdøde mener at sinnet fortsetter også etter at vi dør og følgelig trenger ingen hjerne for å fungere. Til sammenligning med en TV eksisterer fortsatt TV-programmene selv om TV-apparatet går i stykker.

Sinnet har ingen form. Det har ingen fysisk eksistens i seg selv. Sinnet eksisterer kun i kraft av sitt innhold. Når du ser en blomst opplever du en blomst i sinnet. I det øyeblikket du retter oppmerksomheten mot sommerfuglen som flyr forbi forsvinner blomsten og sommerfuglen dukker opp i sinnet. Sinnet tar form av det oppmerksomheten rettes mot og etterlater ingen spor. En smerte eksisterer kun så lenge du opplever den. Blir du absorbert av en film eller når du sovner forsvinner selv smerten.

Dersom det ikke er noen opplevelser, er det heller ikke noe sinn. I dyp søvn for eksempel. Det er ikke bevisstløshet, men fravær av opplevelser. Det er fortsatt bevissthet, – for hvordan ville du ellers vite neste morgen at du sov godt?

Er du psykotisk?

Når vi ser på en TV eller dataskjerm er vi klar over at vi ikke er det som skjer på skjermen. Vi er fri og upåvirket av hendelsene fordi vi vet vi er et vitne og observatør til det som skjer. Dersom vi tror at vi er det som skjer på skjermen har vi et alvorlig problem. Psykiatrien vil kalle det psykotisk. Den indre og ytre verden glir over i hverandre. Man skiller ikke lenger mellom drøm og virkelighet.

De fleste tror imidlertid at de er store deler av det som skjer i sinnet. De tror de er tankene og følelsene sine. Hva annet skal vi tro når noen sier: «jeg er sulten, jeg er trett, jeg er sint, jeg glad, jeg er inspirert»?

Vi er så identifisert med tankene og følelsene at vi overser at vi egentlig er et vitne som vet om det vi opplever. Barn opplever verden på den måten. Voksne burde vite bedre og heller si: «Jeg er ikke sulten, men jeg opplever en sultfølelse i sinnet. Jeg er ikke sint, men jeg opplever raseri, aggresjon og hissighet. Jeg er ikke inspirert, men jeg opplever inspirerte tanker.» Det kan virke pirkete og en uvant talemåte, men avslører en viktig forskjell i den grad du er fri fra sinnet eller dets offer.

Når det kommer til biler er alle klar over at de er ikke bilen sin, men den som kjører den. Vi kan eie bilen, parkere den i garasjen eller bruke den som et framkomstmiddel. Hva kroppen angår tror de fleste at de er kroppen sin. Men dersom jeg kan oppleve kroppen, se den i speilet og føle og merke den innenfra, kan jeg da være kroppen? Er ikke kroppen bare en tanke i sinnet? De færreste har det samme forholdet til bilen sin som til kroppen sin, men er det egentlig noen forskjell? Er ikke begge objekter og ting?

Vi er så identifisert med tankene og følelsene at vi overser at vi egentlig er et vitne som vet om det vi opplever.

Tanker er ting

TV-programmene er fysiske objekter. Det er subtile elektromagnetiske frekvenser og bølger som former bilder og lyd. De har en fysisk form, med en begynnelse, varighet og slutt. De har lokalitet i tid og rom. Det samme gjelder for tanker, følelser og alle inntrykkene i sinnet. De er også fysiske objekter. Det er også energi i bevegelse og i prinsippet det samme som opplevelser på en TV-skjerm.

Dersom sinnet defineres med sitt innhold som en samling av objekter, blir sinnet også et objekt. Sinnet er dermed en form for tankeboks – en beholder slik et hus er en kasse hvor det bor folk, eller en vrimlende transitthall på en flyplass hvor passasjer, bagasje, biler og fly kommer og går.

Denne forståelsen løser dilemmaet av forholdet mellom ånd og materie, sjel og kropp eller psyke og soma som har ridd vestlig tenkning som en mare. Det begynte med filosofen Descartes da han innledet moderne filosofi ved å definere det mentale og fysiske som to adskilte verdener og lot forbindelsen mellom dem forbli et mysterium. Når både tanker og følelser er objekter er de i samme kategori som andre objekter i den fysiske verden. Bare i ulike grader av subtile eller grovere energiformer.

De fleste kan kontrollere trangen til å tisse til det blir ledig på toalettet. Deretter er å late vannet viljestyrt. En mental beslutning sender beskjed til blæren om at slusene kan åpnes. Dersom tankene ikke er en fysisk energi, blir det vanskelig å forstå hvordan overgangen fra det mentale til det fysiske er mulig. Å tisse er som å ringe på en dørklokke utløst av en fysisk tankemessig impuls.

Hvor kommer tankene fra?

En god del tanker, følelser og inntrykk er utvilsomt forårsaket av kjemiske og elektriske reaksjoner i nervesystemet og hjernen. For det meste utløst av ubevisste tankemønstre skapt gjennom tidligere opplevelser, erfaringer og minner. Inderne kaller det karma. Hukommelsesspor med årsak i dette livet eller fra tidligere liv. For det meste lever vi ut vår programmering av tendenser, lyster, behov, vaner og er mer forutsigbare i det meste vi tenker, sier og gjør enn de fleste nok er klar over.

Ved flere anledninger er det påvist at kontrollen over tankene er begrenset. Franskmannen Benjamin Libet (1916-2007) var den første til å demonstrere dette gjennom vitenskapelige eksperimenter. Han påviste at beslutninger oppstår i sinnet før vi blir oppmerksomme på dem. I et slikt studie ble deltakerne bedt om å presse en knapp med enten høyre eller venstre hånd og legge merke til når de bestemte seg for hvilken hånd de ville bruke. Ved hjelp av skanning av hjernen kunne forskerne forutsi hvilken hånd de valgte å bruke sekunder før deltakerne opplevde at de bestemte seg.

Videre tyder mye på at sinnet også er koblet opp til et større informasjonsfelt ut over egen aktivitet på samme vis som et TV-apparat mottar informasjon eller en datamaskin er koblet til internett. Freud introduserte idéen om det underbevisste. Carl Gustav Jung førte det videre med det kollektivt underbevisste, biologen Rupert Sheldrake kaller det morphic fields og i indisk visdom kalles det for det kausale plan.

Tankene kan ha to kilder. Fra din egen personlige minnebank knyttet til hjernen. Eller informasjon fra et større informasjonsfelt ut over hjernen. Til sammenligning med en datamaskin tilsvarer hjernen harddisken og det større informasjonsfeltet internett.

Tankene kan ha to kilder. Fra din egen personlige minnebank knyttet til hjernen. Eller informasjon fra et større informasjonsfelt ut over hjernen.

Jeg er subjekt

Jeg har ikke skapt min egen kropp. Plutselig en vakker dag våkner jeg opp og befinner meg i en kropp. Også når jeg våkner om morgenen så er jeg her igjen. Det samme gjelder for tankene. Jeg skaper ikke mine egne tanker. De bare dukker opp og jeg vet om dem. Faktisk har jeg ikke skapt noen ting. Jeg er på besøk og gjennomreise i denne fantastiske verden. Jeg har kanskje et talent for å spille piano, men hvor kom det talentet fra? Jeg er gjerne kreativ og finner på mange gode idéer, men hvor de kommer fra er helt utenfor min kontroll. Jeg er kanskje pen, men har jeg skapt min egen skjønnhet? Vi blir alle utdelt ulike roller på livets scene.

Den som vet om alt jeg opplever, er forskjellig fra opplevelsene. Jeg er subjekt og opplevelsene er objekter. Skal vi gå dypere inn i dette, er subjekt og objekt forskjellige, men likevel det samme. Objektet er subjektet i en annen form. Subjektet er årsak og objektene en effekt. Det er subjektet som drømmer om natten og skaper drømmeopplevelser ut av sitt eget selv. Slik er også denne verden en projeksjon av bevissthet i en større drømmeverden i livets matrix. Verden er Gud i fysisk form.

Eksisens bare er

Jeg er subjekt i kraft av at jeg vet jeg eksisterer og er bevisst. Det kan jeg ikke benekte. Jeg kan ikke si at jeg ikke eksisterer eller at jeg ikke er bevisst. Det er omtrent det eneste jeg med 100 prosent sikkerhet kan si er sant.

Dette jeg-et, selvet, bevissthet eller min egen væren er ikke en tanke. Det er ikke et objekt. Det er ikke mulig å oppleve seg selv, for hva skal jeg oppleve det med? Det er som et øye som forsøker å se seg selv. Jeg kan kun være meg selv.

Subjektet har ingen form. Det har ingen lokalitet i tid og rom. Å lete etter subjektet i hjernen er som å lete etter hallo-damen inne i TV-kassen. Subjektet er eksistens. Å spørre når eksistensen begynte er som å spørre hvor slutter verdensrommet? Det kan ikke ha noen slutt, for hva er utenfor der igjen? Eksisens bare er. Det har alltid vært, har ingen begynnelse eller slutt. Det er som øyeblikket evig og eksisterer ikke i tid.

Det er kun to kategorier i eksistensen, subjekt og objekt. Å blande dem sammen kalles for uvitenhet. Det skjer når jeg tror jeg er sinnet, tankene, følelsene, kroppen og den personen jeg tror jeg er. Å oppklare denne sammenblandingen og forstå forskjellen på subjekt og objekt er frigjøring. Dette er imidlertid lettere sagt enn gjort fordi sinnet ikke kan eksistere uten objekter. En god begynnelse er imidlertid å være klar over at jeg er ikke sinnet, men jeg er den som vet om det som skjer i sinnet.

Følelser

Sinnet består av tre deler: følelser, intellekt og ego. Følelser kan deles i to kategorier følelser og emosjoner. Emosjoner har et energimessig grunnlag som smerte, sult, varme, kulde, latter, gråt eller mer subtile inntrykk som stemningen i et rom, andres humørtilstand eller emosjonell atmosfære. Emosjoner er utenfor tankemessig kontroll, det er slik vi reagerer fysisk på ulike indre eller ytre påvirkninger.

Det øvrige følelsesmessige registeret utløses av tanker. Frykt er for eksempel kun en fantasi om noe vi tror kan komme til å skje. Det er en mental forestilling som utløses fordi vi tolker en situasjon på en bestemt måte. Vi kan bli skrekkslagne og stivne av skrekk av å se en slange på bakken. Når vi oppdager at det bare er en grein forsvinner frykten når vi tolker situasjonen på nytt.

Når et mentalt inntrykk når sinnet oppstår en umiddelbar bevisst eller oftest ubevisst evalueringsprosess. Inntrykket passerer gjennom et filter hvor det vurderes som godt eller dårlig, venn eller fiende, akseptabelt eller uakseptabelt – alt avhengig av ulike forhåndsprogrammerte instinkter, preferanser, forventninger eller verdier. Deretter utløses følelsene. Smil, glede og latter om det er noe vi liker. Frustrasjon, sinne, aggresjon eller redsel om det er noe vi misliker eller frykter.

De fleste blir irritert eller i dårlig humør av en parkeringsbot. For dem med god råd betyr det mindre, for andre på et trangere budsjett mer. Noen kan bli i dårlig humør dersom søndagsturen må avlyses på grunn av regn. Bonden med knusktørre marker blir i godt humør av det samme været. Følelser er noe vi gjør ut fra hvordan vi tolker og oppfatter ytre og indre inntrykk i sinnet.

Ego

På et tidlig tidspunkt i barnets utvikling, omtrent i 1-årsalderen, oppstår tilknytningen til å være et bestemt individ. Med min egen kropp, behov, ønsker, vilje og forskjellig fra alle andre. Gradvis blir jeg mer og mer knyttet til denne identifikasjonen. Det blir en komplett historie og identitet om den jeg tror jeg er.

Til slutt tror jeg at jeg er den viktigste personen i hele universet. Den alt dreier seg om. Meg, mitt og mine i et selvopptatt perspektiv helt ute av proporsjoner. Det er selvsagt ille når naboens bil blir stjålet, men selvsagt noe helt annet dersom det er min bil. Andres kjærlighetssorger kan jeg ha sympati for, men rammer det meg er det en personlig katastrofe. Andres sykdommer likeså.

Egoet er en viktig funksjon for overlevelse. Sinnet kan ikke fungere uten. Sinnet er ikke noe annet enn en samling av egoets preferanser, vaner og tankemønstre som forhindrer en i å se verden slik den er, men farget av egoets selvopptatte perspektiv.

Frigjøring er å bli fri fra den personen jeg tror jeg er.

Problemet er ikke egoet, men tilknytningen til egoet. Frigjøring er å observere egoet for det objektet som det er. Egoet er ikke noe annet enn et mentalt program, en oppdiktet historie om den personen jeg tror jeg er. Denne identifikasjonen er imidlertid sterk og vanskelig å oppløse fordi sinnet kan ikke fungere uten et ego. Det er ikke mulig å tenke uten det er et vitne som tenker og identifiserer tankene som sine. Egoet tar urettmessig eierskap over tankene og tror at den har skapt dem, men det er omvendt. Først kommer tankene. Så kommer egoet etterpå og sier det er mine tanker. Det er ikke egoet eller personen som blir frigjort. Det er omvendt. Frigjøring er å bli fri fra den personen jeg tror jeg er.

Intellekt

Sinnet er utstyrt med en kritisk funksjon av å kunne skille rett fra galt, sant fra usant og det vesentlige fra det uvesentlige. Det er evnen til abstrakt tenkning hvor to forskjellige tanker kan opptre i sinnet samtidig, og vi ser forskjell på dem. Det betyr at vi kan forutse konsekvenser, planlegge, beregne og forstå årsak og virkning. Det førte til anvendelsen av redskaper, og siden teknologi, vitenskap, kultur, sivilisasjon og gjorde oss dyrene overlegne.

En annen effekt av intellektet er humor. Uten evnen til å holde to forskjellige tanker i sinnet samtidig er det bare ikke morsomt. Når den ene tanken er litt forskjellig fra den andre skaper det en mild irritasjon som får oss til å le. Et bilde av en person med stor likhet er et portrett. Et fordreid bilde er en karikaturtegning. Det første blir vi imponert av, det andre ler vi av. Eller ordspill som når en hest ikke kom inn på kino fordi den var blakk.
Intellektet står over følelser og egoet ved at det er siste instans for beslutninger og valg. Vi kan følge magefølelsen eller lytte til hjertet, men intellektet fatter avgjørelsen for handling. I valgets kvaler om sjokoladen skal spises eller ei, er intellektet sjefen som gir ordren om rødt eller grønt lys.

Intellektet er som en muskel. Det blir slapt om det ikke brukes og kan trenes ved å holdes aktivt. Intellektet er i mange kretser undervurdert. I siste instans er det kunnskap som frigjør oss fra det mentale fangenskapet av sinnets uvitenhet og feilaktige perspektiv på verden. Sinnet er likevel alt vi har. Det er ved hjelp av sinnet vi kan frigjøre oss fra sinnet slik vi kaster fra oss en stige etterhvert som vi når opp til større høyder.

I siste instans er det kunnskap som frigjør oss fra det mentale fangenskapet av sinnets uvitenhet og feilaktige perspektiv på verden.

Artikkelserie:
Livsreisen Veien blir til mens du går

Artikkelen over er en del av en serie om livets reise som består av 12 livsområder. Et langt løp fra start til mål. Her er oppturer og nedturer, sorger og gleder, seier og tap, begrensning og frihet. Vi ser på kartet du trenger for å mestre de ulike områdene på livets reise.

1. Velkommen til livet. Å forstå seg selv.
2. Å sette pris på livet. Å takle penger, verdier og verdsettelse av deg selv.
3. Å bruke hodet. Å forstå sinnet og bruke dine mentale evner.
4. Familie redning eller forbannelse. Å pleie dine røtter, forstå din barndom, kunsten å skape hjem og familie.
5. Å nyte livet. Å finne livsgnisten, kreativiteten og skape nytt liv.
6. Livets uutholdelige letthet. Å takle hverdagen, helsen og nyte de små øyeblikkene.
7. Parforholdenees berg- og dalbane. Å finne den store kjærligheten og beholde den.
8. Å dele det mest intime. Å mestre sex, forvandling, død og kunsten å gi slipp.
9. Fra kunnskap til visdom. Å gå dypere på den åndelige reisen.
10. Å nå livets topp. Karriere, jobb og gjøre en forskjell.
11. Fellesskapet med andre. Nettverksbygging og de gode relasjonene.
12. Livets ultimate mål. Frigjøring og bli uteksaminert fra livets skole.