Hyller den gyldne regel globalt

Den gyldne regel feires globalt den 5. april hvert år, for å vise hvordan vi kan skape en bedre verden for alle mennesker, dyr og jorda.

Den gylne regel, nestekjærlighetsbudet eller gjensidighetsprinsippet finnes i stort sett alle religioner, etiske og åndelige tradisjoner. Prinsippet om medfølelse og nestekjærlighet fantes også i de store verdensivilisasjonene før vår tidsregning.

Organisasjonen United Religions Initiative (URI) sørger for at den gyldne regel feires hvert år den 5. april.

«Golden Rule Day» ble erklært i 2007 i Etiopia, hvor URI-Afrika og Interfaith Peace Building Initiative oppfordret alle mennesker og organisasjoner i verden, inkludert FN, til å bli med å fremme dagen og leve etter den gyldne regelen hver dag for å gjøre verden bedre og skape fred for alle.

Siden da har cirka 700 organisasjoner i 165 land blitt med på å fremme og feire dagen, selv om den enda ikke har blitt offisielt erklært av FN.

Global film om medfølelse

«Behandle andre og planet slik du selv vil bli behandlet». Dette er mantraet for feiringen av International Golden Rule Day.

I løpet av 24 timer vil folk fra hele verden dele hvordan mennesker, organisasjoner og regjeringer kan bruke den gyldne regelen for å skape en bedre verden. Delingen vil bli en nettbasert film. URI er spesielt interessert i mangfoldig innhold som uttalelse fra urfolk, ungdommers perspektiv og samarbeid på tvers av skillelinjer.

For å bli en del av feiringen i år kan man sende inn materiale her innen 16. mars.

Innholdet kan være innen ett av fire områder – enten omsorg for seg selv, omsorg for andre, omsorg for dyr eller omsorg for jorden.

I 2018 ble dagen markert med foredrag og diskusjoner om hva medfølelse betyr for hverdagen, fellesskapet, forretningslivet og gjensidig hjelp og forståelse. Mange av begivenhetene ble krydret med meditasjon, bønn og visualisering av global medfølelse, musikk, dans og diktopplesning.

Her er den offisielle erklæringen om Golden Rule Day.

I alle religioner

Den gyldne regel gjenkjennes blant annet i Jødedom, Kristendom, Islam, Hinduisme, Buddhisme, Humanisme, Bahá’í, Jainisme, Taoismen, Zoroastrismen, Yoruba og blant Shawnee-indianerne i Nord-Amerika.

Taoismen er en av tre store religiøse tradisjoner som har formet kinesisk kultur i de siste 2-3000 år. Den gyldne regel speiles i dette sitatet fra taoismen:
«Se på din nabos vinning som din egen vinning, og din nabos tap som ditt eget tap.» (T’ai Shang Kan Yin P’ien)

Den jødiske skriften Talmud Shabbat (31a) lyder:«Gjør ikke mot din neste noe du ville mislike dersom det ble gjort mot deg. Dette er hele loven. Resten er kommentarer.»

I Zoroastrismen fra Iran, som oppstod på 600-tallet, heter det:
«Bare det menneske er godt som avstår fra å gjøre noe mot andre som det ikke finner godt for seg selv.» (Zarathustra: Dadistan-i-dinik, 94:5)

Her i landet er dette bibelske sitatet kjent: «Du skal elske din neste som deg selv» (3. Mosebok, 19,18)

Bahá’í-troen ser på religiøs historie som en utvikling gjennom en rekke guddommelige budbringere, som hver har etablert en religion som passet behovene til tiden og folks fatteevne. Bahá’u’lláh, som bahá’íer tror var siste budbringer, skrev dette:
«Velsignet er den som foretrekker sin bror framfor seg selv.» (Tablets of Bahá’u’lláh, s. 71)

Forbud mot all vold

Lever alle etter den gyldne regelen, ville verden vært et fredelig sted. Shawnee-indianerne i Nord-Amerika fremmer tydelig ikke-vold og fredelige løsninger i sin gyldne regel:

«Hverken drep eller skad din neste, for det er ikke ham du skader, det er deg selv du skader. Gjør godt mot ham og gi ham derfor flere lykkelige dager slik du gir det til deg selv. Gjør ikke galt mot eller hat din neste, for det er ikke ham du gjør galt mot, men deg selv.»

Hinduismen legger også vekt på pasifisme:

«Dette er pliktens sum: gjør aldri mot andre noe som ville volde smerte dersom det ble gjort mot deg.» (Mahabharata, 5:1517)

Det samme gjenkjennes i Buddhismen:
«Sår ikke andre, for du ønsker ikke selv å bli såret.» (Udana Varga, 5:18)

Jainismen er en religion i India som har forbud mot all slags vold mot alle levende vesener. En av deres verdier speiles her:«Et menneske bør vandre omkring og behandle alle vesener som det selv ville ha blitt behandlet.» (Sutrakritanga 1.11.33)

Jainisme slik den er i dag stammer fra den omvandrende asketen Vardhamana Mahavira (599–527 f.Kr.)

En allmenn lov

Filosofen Immanuel Kant formulerte det han kalte det kategoriske imperativ, som tilsvarer den gyldne regel. Han mente at denne moralske loven er ubetinget gyldig for alle «fornuftsvesener»:
«Handle bare etter den maksime gjennom hvilken du samtidig kan ville at det skal bli en allmenn lov. Handle slik at du alltid bruker menneskeheten både i egen og i enhver annen person samtidig som et formål og aldri bare som et middel.»

I brosjyren «Humanisme – et livssyn» fra Human-Etisk Forbund står det:
«Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg.»

Kilder:
Wikipedia, SNL, www.goldenruleday.org