Hoftevrikk med arabisk vri

Laila Opstad er primus motor på Madam Qadam Orientalske Danseskole som tilbyr kurs i magedans i sitt rette element i Egypt. Magedansen er vanlig i Midtøsten, Tyrkia og i Nord-Afrika. Ti norske damer ønsket å oppleve sammensmeltingen av dans og kultur og dro derfor til Egypt. I tillegg til selve kurset byr også uken på opplevelser med historisk sus i form av besøk til Kongenes dal, templer, basarer og mye mer.

Meld deg inn i dag og få tre måneder gratis abonnement



Tekst og foto: Merete Evertsen

Medium er med på kurs i Egypt, og ikke et hvilket som helst kurs – men et arabiskinspirert magedanskurs. Laila Opstad arrangerer dette i samarbeid med norske Inger Jøndal og egyptiske Mohamed El Tayeb på deres lille hotell El Phardous Home på vestbredden i Luxor.

Selv har jeg aldri begitt meg ut på magedanskunsten før, og jeg er spent på hva det hele egentlig går ut på. Tvilen i meg er stor. Skal jeg virkelig begi meg ut på perfekte mageruller slik jeg har sett på tv? Tvilen styrkes når det går opp for meg at de ni andre damene på kurset alle har danset magedans før. Mange av dem har vært på kurs hos Laila tidligere, eller vært på kurs hos andre danselærere. Heldigvis varierer graden av hvor mye erfaring den enkelte har. Noen har danset bare noen få ganger før, mens andre har danset i flere år og har allerede hoftevrikken godt innøvd. Jeg trøster meg med at kurset skal passe alle og går på med friskt mot.

Starter med enkle øvelser

Første kursdag er i gang. Etter frokost er alle samlet på taket av El Phardous Home. Dagen starter med strålende sol uten at temperaturen kjennes for høy. Vi har god utsikt over de nærmeste omgivelsene – ørken og bygninger bygget på lokalt vis.

Laila begynner med en enkel øvelse. Vi skal vippe hoftene fram og tilbake. Fornøyd konstaterer jeg at dette mestrer jeg. Hoftene vipper frem og tilbake. Jeg løfter stolt haken slik Laila viser og blir grepet av omgivelsene. Det er sand, varmt og godt, og det lukter fremmed land. Jeg kjenner at det hele føles uvirkelig, men godt. Jeg blir revet tilbake til virkeligheten ved at Laila bytter øvelse. Vi skal vri hoftene i en åttetallsbevegelse. Jeg svinger og svinger med hoftene, og synes selv jeg er veldig flink. Laila er ikke helt enig i at jeg klarer bevegelsen. Hun kommer bort til meg og plasserer hendene mine på sine egne hofter slik at jeg kan kjenne hvordan bevegelsen er. Hun har rett, mine hofter svinger fram og tilbake som en pendel, men med Lailas hjelp greier jeg å svinge hoftene riktig. Jeg er i gang.

Møte med lokalbefolkningen

Hver dag er lagt opp med to timers undervisning i magedans. I tillegg kommer opplevelsene av lokalbefolkningen og landet vi besøker. På programmet er det oppført besøk i Kongenes dal og flere templer i tillegg til muligheten for å handle alt fra gullsmykker til håndlagede figurer i alabast i løpet av en uke.

Første kveld samles gjengen utenfor hotellet. Vi blir hentet i taxi og skal ha vårt første tempelbesøk i løpet av oppholdet. Midt i Luxor by ligger et oldtidstempel som muligens er det mest utforskede og utgravde tempelet i verden, likevel ble det funnet flere større statuer her for noen få år siden. Æren for å ha igangsatt bygningen av Luxortempelet er gitt Amenhotep III, som levde omtrent for 3400 år siden. Her har faraoer bygget på tempelet i nesten 2000 år – også Aleksander den store. Foran inngangsportalen står det i dag igjen én av to obelisker. Den andre ble i sin tid gitt i gave til Frankrike og står nå på Place de la Concorde i Paris.

Mohamed er egyptolog og guide, og viser oss rundt mens han forteller detaljer fra tempelets historie. Tempelet får oss til å føle oss små på mange måter. Statuer, vegger og kunstverk er digre og storslåtte. Samtidig er det ikke til å unngå faktisk å føle det historiske suset som ligger igjen på plassen – i veggen og i bakken i templet. Bare det å studere en vegg fylt med vakre, gamle ornamenter får en til å fylles med ærefrykt. Hver figur, hver strek har en betydning – og det er umulig å ta innover seg alt man ser. Det beste man kan gjøre, er å stå i det hele og kjenne etter med følelsene hva man opplever.

Forskjeller

En gjeng med damer i alle aldre på tur, det går ikke upåaktet hen. Vi soler oss i glansen av gjestfrihet, rosende ord og glade egyptere – veldig glade egyptere som på ingen måte kan minne om norske menn. Både kvinner og barn er tilstedeværende, men det er kun menn som jobber som taxisjåfører, i butikkene, på ferga eller hvor det måtte være. Og de er pågående i ønsket om å selge deg et skjerf eller en egyptisk kattefigur som de sverger til Allah er laget i ekte alabast og ikke støpt i gips. Det er fort gjort å la seg smigre eller bli lurt. Ikke for det – de er ikke ute etter å stjele veska di eller rane deg. Det er de for stolte til å gjøre. Blir du ranet, er det av en turist. Egypterne vil at du skal gi dem penger frivillig. Om de må lure deg ved at du betaler dyrt for en gipsfigur, er ikke så viktig.

De er overstrømmende høflige, og overstrømmende i den grad at enkelte faktisk kan bli for pågående. Vi lærer fort å unngå øyekontakt og storme forbi utalllige salgsboder. Blir du først stoppet, er det nemlig vanskelig å rive seg løs å komme seg videre. Likevel er det vanskelig bare å storme forbi dem. Det er mye spennende og flotte ting som er til salgs. Fargerike sjal og skjerf, masker, figurer og vannpiper i alle varianter gir et storslått inntrykk.

Bakterieflora

En annen ting som kan være godt å ha på minnet dersom du beveger deg til eksotiske farvann, er at det er en helt annen bakterieflora som eksisterer her enn hjemme. Du kan risikere å få magetrøbbel i løpet av ferien. Ta med antibakterielle servietter eller en flaske i vesken.

Egyptiske pund er laget av dårlig papirkvalitet og er rene himmelriket for bakterier. Og sørg for å drikke vann, te eller kaffe som er laget med vann fra flaske. Egypterne drikker vann fra springen – det vil si vann fra Nilen. Vannet er ikke skittent, men inneholder helt andre bakterier enn det som norske mager er vant til.

Inger og Mohamed på sin side sørger for at all mat på hotellet er tilpasset norske mager. Kosten, som stort sett er vegetarmat, blir skylt og kokt i flaskevann. Her tas det ingen sjanser.

En oase

Vel tilbake på hotell El Phardous Home kan vi igjen trekke pusten og slappe av etter utflukten til Luxortempelet. Hotellet er skjermet mot lokalbefolkningen med høye murer. Nå kan det være lett å tenke at det er et hotell som heller mot typen «Fangene på fortet», men det framstår virkelig ikke slik. Hotellet har en egen liten blomsterhage, egen matsal og god plass til å sole seg på taket. Det føles som om vi kommer inn til vår egen lille oase – vårt eget fristed – når vi kommer tilbake fra våre daglige turer med mas og kjas og nye, storslåtte inntrykk. Det gjør også at gruppa som helhet fort endrer seg til å bli som en liten familie enn som turister som akkurat er blitt kjent på et kurs. Vi har jo alle felles interesse i magedansen.

Gruppa ytret ønske om å kunne få oppleve egyptisk magedans dersom anledningen bød seg i løpet av uka. Det gjorde den, siden et par nattklubber hadde mangedansshow. En av dem hadde til og med magedans til levende musikk, noe som anses for å være det beste. Spente dro vi av gårde for å nyte kultur og dans på nært hold. Noe slukøret innså vi fort at dette faktisk ikke var helt det vi var på utkikk etter. Det var nok ikke et show vi hadde havnet på – det var mer lett underholdning der magedansferdigheter ikke var førsteprioritet. Men moro var det – og alle ble en etter en invitert på scenen for å danse.

Inspirert etter showet fortsetter vi magedanstrening utover uken. Jeg merker at teknikken sitter bedre etter bare noen dager. Det som forbauser meg, er at det jobbes like mye med armer og ben så vel som med magen.

– I magedans bruker man lange skjørt, så ingen ser hva vi gjør med bena! Det viktigste er å holde bevegelsene små og ikke overdrive dem. Visste dere at publikum ser på ansiktet ditt når du opptrer? Derfor er det viktig å smile. Men hva er det som er nærmest ansiktet ditt? Jo, armene. Armene skal være formet som en bananbue og ha myke bevegelser, forteller Laila og demonstrerer mens resten følger etter.

De perfekte magerullene jeg hadde forventning om å lære første dagen, er blitt lagt på is. Det kreves lang tids trening, har Laila fortalt. Derfor konsentrer jeg meg mer om å få hoftene på gli. Gleden over å danse er stor i gruppa, og vi har avtalt å opptre for hverandre før vi reiser hjem til Norge igjen.

Kongenes dal

Dansegruppa skal på ny tur, denne gangen til sagnomsuste Kongenes dal. Kongenes dal ligger på vestbredden av Luxor der faraoene i det 18. til 20. dynastiet fra omkring 1539 til 1075 f.Kr. ble gravlagt. Den første faraoen som ble gravlagt der, var Tuthmosis I, og den siste var Ramses X eller Ramses XI.

Den mest kjente graven er utvilsomt Tut-ankh-Amons. Det koster litt ekstra å besøke graven – og nå er også hans mumie tilbake i graven etter mange undersøkelser i håp om å finne ut hva som egentlig skjedde med den unge faraoen. Faraoen ble lagt i annen grav enn den som opprinnelig var planlagt for han. Grunnen er at han døde veldig ung helt plutselig. Det tok mange år å forberede en grav til en konge – og man kan tydelig se i sammenligning med andre graver i dalen at kunstverkene ikke er like forseggjorte. Oldtidens offisielle navn på stedet var Den store og majestetiske nekropolis for faraoens millioner av år, liv, styrke og helse vest for Theben, men det ble gjerne kalt Ta-sekhet-ma’at, «den store åkeren», en referanse til fruktbarhet og gjenfødsel.

Jentene får en varm dag i dalen. Selv om vi er tidlig på plass, er det masse folk som ønsker det samme som oss – å ta inn storheten som det er å være på et så hellig sted. Hellig fordi det er en gravplass.

Dalen er varm. Det finnes ikke annen skygge enn inne i gravkamrene – og en liten rasteplass hvor det er mulig å få seg litt å drikke. Inne i gravene er det kjølig og godt – og storslått! Det er nesten umulig å forestille seg hvilket arbeid som ligger bak, med kunstverk meter på meter innover med symboler i alle varianter med lykkeønskninger på reisen inn i det hinsidige og om faraoens storhet i denne verden.

Etter å ha tatt inn atmosfæren i dalen bærer det av sted til et alabastverksted. Alabast er et mineral som er en finkornet, tett, gjennomskinnelig, hvit eller marmorert type gips som brukes til prydgjenstander, skulpturer, armaturer og lignende.

Inger og Mohamed er nøye med at gjestene skal ha ekte vare, og kjører oss derfor til en av sine faste samarbeidspartnere som hjertelig tar imot oss.

– Vi synes det er viktig at dere får ekte varer, og her kan dere handle trygt, fastslår Inger. Det samme gjelder gullsmeder, papyrushandlere og parfymerier som Inger og Mohamed har valgt ut. Det var nok mange som kom hjem med flotte gaver fra turen denne gangen.

Shopping

– På basaren er dere derimot for dere selv. Der kan jeg ikke garantere hva dere bruker pengene på. Bare så dere er klar over det, informerer Inger.

Vi er på basar. Jentene går fra bod til bod. De er på utkikk etter magedanskostymer. I Egypt er utvalget stort, og kvaliteten varierende. Det rasler i myntene som henger i både behåer og skjørt når plaggene prøves. En liten hoftevrikk foran speilet – så på med neste plagg. Det var klirrende mynt både for selger og kjøper denne gangen – og alle var strålende fornøyde.

Tilbake på hotellet er det nest siste kveld av kurset, og Inger og Mohamed har arrangert en overraskelse til Laila. Noe som anses for å være en stor ære innenfor magedans, er at danserinnen har levende musikk. Det er ikke én ting som ikke kan fikses i Egypt. Etter middag toger det inn den ene lokale musikeren etter den andre og spiller opp til dans. Laila – og vi andre med henne – er henrykt. Det danses etter livets lyst under trærne i den frodige hagen på vestbredden til langt ut på kvelden. Alle er med, og alle er glade. Og musikken er ubeskrivelig. Det er en opplevelse virkelig å få møte kulturen på så nært hold at du faktisk blir en del av den.

Glade og oppglødde etter gårsdagens overraskelsesfest tar vi fatt på siste dag med trening. I kveld skal vi selv underholde hverandre med det vi har lært gjennom uka. Vi fintrener på dansen vi har øvd inn, og er opprømte fordi vi har greid oss kjempefint. Mange har lært masse nytt, noen har fått frisket opp noe de hadde glemt, og andre har kost seg med det de allerede har lært. For at alle skulle kunne henge med, var kurset lagt opp på nybegynnernivå. Noe spesielt jeg var glad for.

Avslutningsfest

De nyinnkjøpte draktene er tatt i bruk. Det er tid for avslutningsfest. Inger og Mohamed er selvskrevne gjester på taket der kveldens forestilling vises. Musikken – sangen Saharni med Najwa Karam – dundrer ut av høyttaleren siste gang denne uka.

Vi er publikum for hverandre og får se hvor flinke vi er blitt i løpet av uka. Det er nesten magisk å se hvor mye vi faktisk har lært etter bare noen timer hver dag i en uke. Laila er kjempestolt og fryder seg over sine elever.

– Det er første gang at jeg arrangerer et så intenst kurs hvor elevene lærer så mye på så kort tid. Dette er ordentlig moro og frister til gjentagelse når jeg ser hvor godt det fungerer, skryter hun.

Eva Gro stråler og er veldig fornøyd.

– Hele denne pakken med å lære magedans og alle opplevelsene er bare utrolig morsomt. Jeg kunne ikke hatt det bedre. Det frister til gjentakelse, ler hun før hun rød i ansiktet kaster seg ut i dansen igjen.

Vi har fått opplevd mye den uka vi har vært her. Tempoet har vært stort, men stressfritt. Vi har opplevd lysshow i Karnaktempelet, ridd på kamel og faktisk fått sveve i det fri over vestbanken i luftballong. Vi har prutet på marked, reist på Nilen i solnedgang og vært en del av lokalbefolkningen. Alt på en storhets historisk grunn. Det er mange inntrykk som skal fordøyes.

Det er siste natten i Egypt, nesten morgen. Himmelen er svart, og månen og stjernene blinker ned mot meg der jeg sitter på verandaen og nyter stillheten. Stjernene virker store sammenlignet med hvordan de ser ut hjemme. Og månen er helt feil vei. Alt er annerledes her. Det kjennes fremmed, men likevel nært. Det kommer et lite vindpust som tar med seg litt sand fra Sahara som er rett utenfor. Ikke bare sand – men også ørkenmygg på jakt etter blod. Jeg legger pleddet mitt tettere rundt skuldrene og myser litt. Klokken er fem. Høyttalerne med bønnene fra Mekka har startet. De høres bare så vidt – lyden følger vinden. Jeg sukker stille. Ferien er over, og det er på tide å pakke ned magedansdrakter, parfyme og papyrusbilder og vende nesa hjemover.

(Kilde: Wikipedia)

Du kan lese mer på:

www.terapiiegypt.com eller

www.madamqadam.no

Dans fra Østen

Det finnes ulike teorier om hvordan orientalsk magedans, som er en av verdens eldste kulturdanser, har oppstått. Noen mener den har oppstått i Egypt, mens andre mener den stammer fra India og har spredt seg derfra med sigøynere. Dansen er flere tusen år gammel og har blitt brukt i religiøse seremonier, fruktbarhetsritualer og festlige sammenhenger, i tillegg til ren underholdning. Begrepet magedans er noe misvisende idet man bruker hoftene, bekkenet og armene vel så mye som magen når man danser. Begrepet er skapt i Vesten, mens araberne selv kaller dansen raqs sharqi, som betyr «dans fra Østen»