En spennende spirituell sitting

En del av de angivelig mediale sittingene jeg har vært på både som journalist og som privatperson har vært skuffende, fordi mange av dem stort sett har vært energimessige readinger der kun min energi blir lest, selv om de sa at de var medier. Heldigvis ble jeg ikke skuffet denne gangen hos Pamela Serene Fornell.

Tekst: Elisabeth H. Reynolds

En medial eller spirituell sitting kan være utrolig spennende og sette spor for resten av livet, i alle fall om du tror på det mediet sier. Derfor er det viktig at man vet litt om mediumskap og sittinger fra før, slik at man velger riktig person – velg gjerne en du har fått anbefalt av en du kjenner, selv om heller ikke det er noen garanti for suksess. Man må ofte prøve seg frem hos flere før man blir fornøyd.

Jeg tar turen til Pamela Serene Fornell i Mystic 2 på Frogner i Oslo. Pamela vet fra før at min far er død, at jeg har jobbet som journalist i Medium i flere år, og at jeg har en engelsk mann. Ellers vet hun ikke stort om meg.

Det eneste jeg skal si i den første delen av sittingen, er å svare tydelig «ja», «nei» eller «vet ikke» til det Pamela spør om. Noe mer får jeg ikke si før jeg mot slutten av readingen kan komme med spørsmål. Slik må det være for å unngå at Pamela blir påvirket av mine tanker og følelser eller hennes tolkning av mine energier.

Pamela tar alltid opp sittinger på en CD, slik at man kan lytte på den i etterkant. Ofte er det beskjeder som du ikke om stemmer eller ei før du sjekker dem etterpå. Det gir også større verdi å høre på en sitting flere ganger, for å forstå mer av det som blir sagt og huske det bedre.

Les også: Klarsynt eller medium? Reading eller sitting?

Besta ber meg roe ned  

Pamela setter seg på skrå overfor meg, lukker øynene og puster dypt. Etter en liten stund sier hun:

− Jeg kjenner en form for nervøsitet utenfra. Det er en slags forsiktighet, og det tror jeg er fra flere som er rundt deg. Den første jeg fornemmer er din farmor. Stemmer det at hun har gått bort?

− Ja, svarer jeg.

− Hun har ønsket å ta kontakt en stund, men har ikke kommet igjennom. Hun hadde vanskelig for å uttale seg mens hun levde. Hun holdt kortene tett til brystet og var ikke så flink til å si fra om ting. Jeg har også følelsen av at hun hadde en del helseproblemer. Var det slik at hun ikke hadde så god kontroll over kroppen sin, at hun skalv en del?

− Ja, sier jeg. Alt stemmer. Hele meg er full av frysninger.

− Hun må ha vært dårlig en stund før hun gikk bort. Det virker som hun følte at hun ikke fikk så mye besøk den siste tiden av sitt liv. Hun var mye alene. Var hun på et hjem der hun ble tatt vare på den siste delen av sitt liv?

− Ja, svarer jeg. Men så sier hun at min far døde før besta – det stemmer ikke. Og så sier hun at jeg føler meg ganske ensom i mitt liv – det stemmer heller ikke. Så sier hun at farmor var alene den siste delen av sitt liv, fordi vi ikke bodde nær hverandre da. Det stemmer. Hun mistet også et barn før min far, noe Pamela får opp. Ellers får hun opp at hun skalv mye før hun døde, og at hun ikke hadde kontroll over kroppen den siste tiden. Dette er helt korrekt. Hun døde av blodpropp og ble lam på den ene siden av kroppen. Den siste tiden kunne hun ikke snakke.

Etter hvert begynte jeg å tro litt på at Pamela faktisk hadde kontakt med min kjære besta. Det stemmer det hun formidlet om at jeg på det tidspunktet var sliten og hadde litt for mange baller i luften. Her er bestas råd til meg, oppsummert:

  • – Du er ikke superkvinne. Du rekker ikke alt, og du kan ikke gape for høyt og prøve å få tak i absolutt alt. Timeplanen din går ikke helt opp for tiden. Det finnes alltid mer tid senere.
  • – Vær åpen med dem som er nær deg, ikke steng noe inne.
  • – Du trenger å få mer hvile og hente deg inn, slik at du ikke blir kronisk syk.
  • – De du har rundt deg er gull verdt. Det er gull verdt å være sammen med dem du er glad i.
  • – Finn ut hvor du kan bruke skjærekniven til å kutte bort alt du absolutt ikke må gjøre.

Venninne døde i bilulykke

Farmoren min ønsker ikke å trekke seg helt bort, men hun lar en annen komme inn nå. Det er en ung dame i 30–40-årene som døde brått i en bilulykke. Hun var alene i bilen da ulykken skjedde. Beskrivelsene passer skremmende godt for en avdød venninne av mannen min, Julie, som døde i en tragisk bilulykke i fjor høst.

– Hun viser seg alene i en bil som krasjer. Hun sier at ulykken var et uhell fordi hun var uoppmerksom. Hun var veldig lei seg idet hun gikk bort, men hun hadde ingen bevisst plan om å kjøre seg i hjel. Hun viser meg en sangtekst av James Blunt: «You’re beautiful, it’s true. There must be an angel with a smile on her face.»

Videre formidler Pamela at mannen min jobber med musikk, og at han ble godt kjent med Julie i studietiden. Hun var veldig glad i musikk og glad i å synge. Dette stemmer, min mann er operasanger, og de ble gode venner da de studerte i Manchester. Men Pamela spør også om mannen min skriver sangtekster eller om han jobber med noen som skriver sangtekster. Det gjør han ikke.

– Det hun vil si til din mann, er: «Alt er godt. Tro ikke det verste om meg. Tro ikke at det var galt.» Det handler om hvor hun var i livet da hun døde, og om muligheter for din mann i fremtiden, sier Pamela.

Kloke råd fra stefar

Mot slutten av sittingen får jeg stille noen spørsmål. Da spør jeg Pamela om hun kan spørre faren min hva vi skal gjøre med hytta. Han hadde ei komponisthytte han var så glad i, men den begynner å forfalle. Nå får Pamela inn en energi hun ikke kjenner noe farsfølelse fra, men det blir raskt klart at beskrivelsene passer på stefaren min Rolf som døde i 2012. Han hadde to helt andre hytter i løpet av livet som han tilbrakte mye tid i, så dette ble litt forvirrende!

Pamela sier at denne mannen hadde hjerteproblemer, men døde ikke direkte av dette, og at han likte å skrive. Han likte godt å være i hytta, legge beina opp i kryss og puste ut. Dette er sant om Rolf. Beskjeden Pamela formidler fra ham, er: «Glem hytta. Det er boken du skriver du skal holde på med.» Vel, jeg skriver ikke noen bok nå. Men jeg har hatt bokideer og begynt å skrive et par bøker som jeg sluttet med.

− Han sier: «Vi kan ikke ta tingene med oss. Men det vi lærer, erfarer og gjør for hverandre, det kan vi ta med oss til den andre siden. Når du skriver og lærer noe i prosessen, kan du ta med deg erfaringene. Minner og tid med familien kan du også ta med deg til den andre siden, men ting kan du ikke ta med», sier Pamela og ler. − Han er en gøyal fyr, denne mannen! Jeg liker ham, sier hun og ler igjen.

Ja, stefaren min var en veldig glad, humoristisk, blid, klok og veldig varm person som visste å sette pris på livet. Da han levde, oppmuntret han meg ofte til å fortsette å skrive. Han var selv poet og skrev en god del. Han reflekterte mye over livet og var opptatt av menneskerettigheter, kunst, poesi, naturvitenskap, filosofi og livets kjerneverdier.

Mine reaksjoner

For meg virker det som om Pamela fikk god kontakt med både farmoren min, stefaren min og min manns venninne som døde i en bilulykke. Selv om ikke absolutt alt hun sa stemte, var det virkelig mange av beskjedene fikk jeg fikk frysninger av, noe som for meg er tegn på at det jeg hører er sant…

Jeg har tenkt mye på det hun formidlet, spesielt dette fra farmoren min om at jeg kan bli syk hvis jeg ikke roer ned litt, og at tid med familien er gull verdt. Etter sittingen gikk jeg ned til 80 prosent stilling for å få tid til å studere og få litt mer tid til datteren min på to år. Jeg har også tenkt mye på dette stefaren min sa om at man ikke kan ta med seg objekter til neste liv, men gode minner, tid med familie og venner, erfaringer og kunnskap kan man ta med seg og bruke videre etter døden. Det er viktig med tanke på hva jeg velger å gjøre med materielle ting.

Til slutt takker jeg Pamela for den verdifulle og spennende informasjonen hun formidlet. Det gav meg nok en gang bekreftelser på at vi lever videre etter døden. Mitt håp om å få møte igjen mine avdøde familiemedlemmer og venner ble nok en gang forsterket. Tusen takk!

Les også: Klarsynt eller medium? Reading eller sitting?