Urter mot forkjølelse

Noen plages av konstant rennende nese, spesielt når de er ute i frisk luft, og noen sliter alltid med slim i halsen som ikke vil bort. Hvorfor har det seg slik, og hva kan man gjøre med det?

Meld deg inn i dag og få tre måneder gratis abonnement


Tekst: Elisabeth Hægeland Foto: Kickof

Temaet er kanskje ikke det mest delikate å skrive om, men vi kommer ikke bort fra det. Rennende nese og halskatarr er nesten ikke til å unngå nå i vinterhalvåret. Men noen rammes i mye sterkere grad og plages mye lenger enn andre. Så snart de går utenfor døra, om det er vår, høst eller vinter, renner det fra nesa. Andre er konstant plaget av slim i halsen og kremter uvanlig mye. Hvorfor er det slik?

En del naturterapeuter og helsefreaker ønsker enhver forkjølelse velkommen som en ren velsignelse, fordi det renser kroppen for avfallsstoffer. Folk flest har fått med seg at solhatt, svarthyll, vitamin C og hvitløk hjelper immunsystemet og demper forkjølelsessymptomer. Te med honning, sitron og ingefær er også en fin kur. Hvis du ikke blir frisk etter et par uker og nesa renner like mye og halsen er like slimete, er det nok tegn på noe annet enn forkjølelse.
Forgiftningsreaksjon

Når kroppen produserer mer slim enn normalt, er det et varsel om at den har oppfattet noe som farlig eller giftig. Da danner kroppen mer slim for å hindre giftige substanser eller skadelige bakterier i å trenge for langt inn i systemet.

Som kjent er økt slimproduksjon i øvre luftveier et symptom på mange vanlige sykdommer som forkjølelse, influensa og bihulebetennelse. Men det kan også forekomme ved allergi, astma, kronisk bronkitt og uten en åpenbar grunn. Når slimet er gult eller grønt, er det enten en bakterie- eller virusinfeksjon.

Den beste kuren mot infeksjoner, spesielt virusinfeksjoner, er ofte å tillate immunsystemet å kjempe mot viruset selv for å bli sterkere etterpå. Bruk av urter og naturmidler kan lindre symptomene, styrke immunsystemet og fremskynde prosessen.

Sjekk matintoleranse

Hvis kroppen produserer ekstra slim uten at du er syk, kan det skyldes allergi eller matvareintoleranse – spesielt hvis du også har andre allergisymptomer. Intoleranse for hvete eller melk gir økt slimproduksjon i luftveiene. Flere homeopater og andre naturterapeuter anbefaler å kutte ut både melk og hvete for å hindre økt slimdannelse.

Vær oppmerksom på at glutenintoleranse er noe annet og mer alvorlig enn hveteintoleranse. Noen tåler nemlig andre kornprodukter, men får allergisymptomer, muskelverk, forstoppelse og/eller økt slimproduksjon når de spiser hvete. Glutenintoleranse sjekkes hos legen, mens matintoleranse er noe du kan utforske på egen hånd gjennom å endre på kostholdet.

Bevis for matintoleranse gjøres ved spise mye eller ingenting av matvaren du har mistanke om, i to–tre uker. Hvis symptomene forbedres når du kutter ut matvaren, og blir verre når du spiser den, er det ganske sikkert en intoleranse. Matintoleranser kan også sjekkes hos en naturterapeut eller alternativ behandler som bruker diagnostiseringsverktøy. Testing på egen hånd gjennom kosten er imidlertid den sikreste og billigste metoden, selv om den krever mer tid og tålmodighet.

Utelukk alvorlig sykdom

Andre årsaker til økt slimproduksjon kan være nesepolypper, også kalt falske mandler, som foruten rennende og tett nese medfører nedsatt luktesans, snorking og hodepine. Et fremmedlegeme i nesen, som barn ofte får, gir rennende nese på én side. En svulst i eller bak nesen må alltid utelukkes hvis nesen verker, og hvis sekretet lukter vondt. Etter kraftige hodeskader kan det lekke hjernevæske ut gjennom nesen.

Slim i halsen kan skyldes alt fra alvorlige tilstander som kreft og KOLS til ingen sykdom i det hele tatt. Kroniske sårdannelser i halsen og heshet som ikke går over, er varselsignalene når det gjelder halskreft.

Er du i tvil, bør du sjekke hos lege, gjerne hos en øre-nese-hals-spesialist som kan undersøke både munnhule, svelg og stemmebånd. Her bør man få utelukket om det er bihulesykdom, reflukssykdom eller svelgbrokk (Zenkers divertikkel). Hormonelle forandringer kan påvirke slimhinnenes funksjon, spesielt i overgangsalderen. Vil du sjekke dette, kan du ta en blodprøve hos legen. Men i de aller fleste tilfellene finner man ikke noen påvisbar sykdom.

Slimdannende mat

Melkeprodukter fra kumelk er de mest slimdannende av alle matvarer. Dette inkluderer melk, smør, ost, yoghurt, kefir og fløte. Geitemelk og geitost er mindre slimdannende. Animalske produkter som kjøtt, fisk og egg er nesten like slimdannende som kumelk, men de påvirker luftveiene litt mindre.

Av grønnsaker er soyabønner de mest slimproduserende, og er like ille som melkeprodukter. Det neste på listen er korn- og frøprodukter, og spesielt hvete som har mye gluten. Frukt og grønnsaker skaper nesten ikke slim i det hele tatt. Unntakene er «gassbehandlede» bananer, som er de fleste vi får kjøpt i Norge, og tørket frukt som er svovelbehandlet.

Tabletter med vitaminer og mineraler kan produsere slim. Gelantinkapsler er svært slimproduserende. Noen medikamenter kan gi rennende nese, blant annet langvarig bruk av vanlige nesedråper.
Gamle kjerringråd

Hvis du vet at du ikke er syk, annet enn bare forkjølet, så finnes det mange gode kjerringråd som kan hjelpe mot katarr og rennende nese. Sukkervann er et gammelt kjerringråd mot slim i halsen. Kok opp en spiseskje brunt sukker i en halv liter vann, og drikk det lunkent eller varmt.

Rikelige saltvannsskyllinger av nese og svelg samt saltvannsdampbad kan motvirke slimproduksjon. Gurgling av saltvann gjør det lettere å hoste opp slim. Bruk da en teskje salt i et halvt glass vann. Enda bedre effekt kan du få av å lene deg over en kjele kokt saltvann med en håndduk over hodet. På apoteket kan du også få andre oppskrifter.

Spesialist i allmennmedisin Nina Lindstad anbefaler alle som stadig kremter og harker, å venne seg av med det. For jo mer man gjør det, jo sårere blir slimhinnene i svelget, og jo mer beskyttende slim produseres. Dette gjelder spesielt de som røyker eller bruker snus.

Slimløsende urter

Urter som fremmer utskillelsen av overflødig slim fra lungene og luftveiene, blir kalt slimløsende eller ekspektorerende. De virker enten ved at de endrer konsistensen på slimet, eller ved å stimulere hosterefleksen. Eksempel på slimløsende urter er lakrisrot, fennikel, anis, eukalyptus, peppermynte, timian og marianøkkelblomrot. Disse gjør at slimet blir mer tyntflytende og lettere å hoste opp.

Kang Yan (andrographis paniculata) har lange tradisjoner i asiatisk naturmedisin som middel mot betennelser. Studier har vist at urten kan redusere risikoen for forkjølelser med 50 prosent, og at den kan mildne symptomer som sår hals, rennende nese, tretthet og søvnvansker med 90 prosent.

Den tyske abbedissen og medisineren Hildegard fra Bingen anbefalte i sitt legeverk «Physica» fra 1100-tallet fennikel framfor alle andre urter mot både hoste, rennende nese, svakt hjerte, mageproblemer, hudlidelser, dårlig ånde og slitne øyne samt for generell avgiftning. I Shakespeares Hamlet beskrives fennikel nærmest som en orakelurt. Eterisk olje av fennikel kan ha god effekt på luftveiene fordi den er slimløsende og bakteriedrepende.

Anvendelse av urter

Urter kan brukes på mange ulike måter. Det letteste å gjøre hjemme er å lage uttrekk til te av tørkede urter eller bruke dem til dampinhalasjon. For å lage te, bruk to teskjeer tørkede urter til en stor kopp kokende vann. Har du friske urter, kan du bruke litt mer. La urtene trekke under lokk i rundt fem minutter før du siler dem fra vannet.

Til dampbad kan du tilsette 5–10 dråper eterisk urteolje i en liter kokende vann, eller du kan bruke 25 gram fersk plante som får trekke i 15 minutter. Bøy deg over kjelen med et håndkle over hodet som også dekker kjelen, og inhaler dampen i cirka 10 minutter. Dampinhalasjon av kamille eller eukalyptus er effektivt mot katarr, bihulebetennelse, forkjølelse og akutte virusinfeksjoner i øvre luftveier.

Gurgle- og munnvann med astringerende planter kan stramme opp slimhinnene i munn og svelg. Astringerende planter inneholder garvestoffer, som er anvendelig ved betennelser i huden og slimhinnen. Eksempel på astringerende urter er gjetertaske, ryllik, åkersnelle, kjerringrokk og bringebærblad. Munnvann kan fremstilles på samme måte som te.

Mer om urter og urtebehandling finner du på nettstedet Urtekilden (www.rolv.no) av Rolv Hjelmstad. Dette er Norges største kunnskapsbank om medisinplanter. Her er et helt urteleksikon med full oversikt om hvordan urter kan brukes mot ulike plager.

Slimløsende urter:

Alanrot – inula helenium

Hestehov – tussilago farfara

Hvitløk – allium sativum

Fennikel – foeniculum vulgare

Lakrisrot – glycyrrhiza glabra

Eukalyptus globosus

Borremynte – marrubium vulgare

Peppermynte – mentha piperita

Marianøkkelblomst – primula veris

Timian – thymus serpyllum

Anis – pimpinella anisum
Betennelseshemmende urter:

Kamille – chamomilla recutita  (se bildet t.h.)

Ringblomst – calendula officinalis

Trollhassel – hamamelis virginiana

Ryllik – achillea millefolium

Lakrisrot – glycyrrhiza glabra