Urter med livskraft og bølgelengder

Torunn Stangeland har dyrket urter, brukt og laget produkter av urter i mange år. Som sin far har hun en stor lidenskap for bruken av medisinske urter, ernæring og økologisk mat

Meld deg inn i dag og få tre måneder gratis abonnement



Tekst: Elisabeth Hægeland Reynolds

Mannen bak Stangeland urteprodukter var på mange måter forut sin tid. Torleif Stangeland (1909 – 2006).bygde krystallapparat for å ta inn radiobølger før radioen kom til Norge. Ved siden av drev han med auraforskning og brukte pendel for å finne ut hvilke urter folk trengte.

Datteren Torunn Stangeland er nå daglig leder for firmaet som er grunnlagt av og basert på arbeidet Torleif. Hun viderefører sin fars omstendelige arbeid ved å spre kunnskapen han samlet om medisinsk bruk av urter og tilby de urteblandingene han lagde.

Urtedrikk fra «Vistemannen»

Farmoren til Torleif høstet ville urter, så han ble litt kjent med å bruke ville urter fra han var liten. Men hans store interesse for urter begynte for alvor med et nært familiemedelm fikk tuberkulose i ung alder. Da hadde han et åpent sår som ikke ville gro. I to år var han mye ut og inn fra sykehuset, men såret ville ikke gro. Familien hørte om en mann som ble kalt «Vistemannen» og bodde på Viste, rett utenfor Stavanger. Han hadde mye kunnskap om medisinske urter og folk hadde gode erfaringer med ham.

Da familien kom til Vistemannen, klipte han  litt av håret hans  og tok det med. Så brukte han pendel og fant ut hva broren manglet av næringsstoffer. Vistemannen sa at han manglet «gull», og gav Torleifs bror en flaske med urtete han skulle drikke.  Såret hans grodde, men det åpnet seg litt igjen etter en stund. Famlien dro tilbake til Vistemannen for å få en ny flaske, og da han hadde drukket den opp var såret grodd for godt.

Bølgelengder og grunnstoffer

Torleif var utdannet ingeniør og jobbet som radio- og TV-tekniker i mange år. Ved siden av drev han med auraforskning i over 50 år, selv om dette var et helt tabu tema da han var ung på  1930-tallet og helt fram til 70-tallet. Kvakksalverloven og janteloven rådet, og  familien ønsket ikke at han skulle  fortelle noen om hva han drev med.

Allerede før radioen kom var Torleif veldig opptatt av radio og bølgelengder, og han eksperimenterte med bruk av pendel. I tenårene bygde han krystallapparater og tok inn lydsignaler. Snart fant han frem til en måte å måle bølgelenger på urter ved hjelp av pendel. Han knyttet også bølgelengder til grunnstoffer, og fant ut hvilke urter som inneholdt mye av de ulike stoffene.

Totalt fant han frem til 32 ulike stoffer med forskjellige bølgelengder som han mente var relatert til ulike plager og sykdomsbilder. Det var alt fra forkalkning, stress, søvnløshet, immunsvikt, betennelsestilstander og kreft.

Da han reiste rundt for å reparere radio- og TV-apparater, pleide han alltid å ha med en pendel. Hvis folk klagde og hadde vondt, tok han den frem og fant ut hva de kunne ha bruk for av urter og mat for å bli bedre.  Senere tok han også hårprøver for å finne ut hva folk manglet.

I løpet sitt liv skrev Torleif ned massevis notater om sine erfaringer med bruk av urter. Han skrev også boken Mine urtekurer, hvor han beskriver  arbeidet sitt og gir eksempler på mennesker han har hjulpet. Her er i tillegg råd om kosthold og levesett, for han var opptatt av helse også i et bredere perspektiv.

Forkalkning og sopp

Som et eksempel fant Torleif ut at organisk gull har en bølgelengde på 540 millimeter. Dette mente han var bølgelengden til gullurtene, og han fant ut at de som lett får betennelser eller sopp i kroppen gjerne mangler denne bølgelengden.

– Ask, ryllik og kamille inneholder den bølgelengden (540 millimeter) som en viktig bølgelengde, sier Torunn.

Faren hennes lagde en urtete med de såkalte gullurtene, som skulle hjelpe mot betennelser og sopp. Den inneholder bl.a. ask, brennesle, kjerringrokk og ryllik. Andre urter som kan motvirke forkalkninger og oppsamling av avfallsstoffer er  agurkurt, løvetann og merian.

Næring med livskraft

På 1930-tallet vokste det frem en helsekostbølge i Europa, og Torleif ble også veldig oppatt av dette. Han var blant annet veldig imot konserveringsmiddel og sa at det ødela vitaliteten i kosten.

– Hvitt sukker og hvitt hvetemel sa han ødela “den hvite rase”. Det sa han for 60 år siden, så han var nokså tidlig ute. Far var veldig imot kunstgjødsel og sprøytemidler, så det brukte vi aldri, sier Torunn.

Faren hennes dyrket aldri urter selv, men høstet ville urter fra skogen rett utenfor Sandnes, hvor familien hadde en sommerhytte. Urtene han høstet var kjerringrokk, bukkeblad, hestehov, ask og eikebark. Disse la han til tørk utover på hytteloftet.

– Da vi dro inn til byen igjen, lå det fullt av urter til tørk på loftet. Han kokte stadig vekk urtete og brukte en stor gryte med urter, så det hadde vi alltid tilgjengelig, forteller Torunn.

Økologisk urtedyrking

Med inspirasjon fra sin far ble Torunn tidlig interessert i økologisk landbruk. Hun gikk på lærerhøyskolen og var med i styret i Alternativt Jordbruk (forløper for OIKOS) tidlig på 1970-tallet. I flere år jobbet hun som lærer og  drev med gårdsdrift hvor de dyrket grønnsaker.

Etter hvert fant hun ut at hun i større grad ville dyrke interessen for urter, og i 1988 fikk hun stipend for å undersøke muligheten for økologisk urtedyrking i Norge. Da besøkte hun noen urtedyrkere i Sveits og fant ut at det var mulig. Her lærte hun hvordan de dyrket og tørket økologiske urter.

Siden studerte hun botanikk og naturstoffkjemi (farmakognosi), og tok hovedfag på medisinplanten smalkjempe (Plantago lanceolata). Da drev hun dyrkingsforsøk og sammenlignet forskjellige populasjoner for avling og innhold av et aktivt virkestoff. Mens hun studerte hadde hun sommerjobb i urtehagen på Blindern. Her har hun fortsatt litt konsulentvirksomhet og har jobbet der i over 10 år.

Fra 2005 var hun forskningsassistent i et medisinplanteprosjekt, som var et samarbeid mellom Makerere Universitetet i Uganda og Universitetet for miljø- og biovitenskap på ÅS (UMB).

Fra 2006 til 2010 tok Torunn en doktorgrad om mat og medisinplanter i Uganda. Hun testet metoder for å bevare og dyrke medisinske trær i Uganda, i samarbeid med tradisjonelle healere i området. Da ville hun finne ut hvilke medisinske planter som begynte å bli sjeldne og om det gikk an å dyrke dem. I tillegg så hun på antioksidanter i ugandisk kosthold og mulighetene for å bruke lokal plantekunnskap i kampen mot malaria.

– Jeg er veldig opptatt av ernæring og at folk skal ta i bruk sine egne ressurser og sin egen kunnskap – både når det gjelder mat og medisiner, sier hun.

Tips om mat og urter

Torunn har selv drevet med urtehage og krydderhage siden 1988, så hun kan komme med mange gode urtetips.

– Hvis man skal ha litt til eget bruk, er det veldig lurt å ha det nær kjøkkenet eller nær døren. Ha litt i verandakassen, så er det veldig raskt å gå ut og ta litt. Egne urter frisker opp salaten veldig, sier hun.

I maten gir urter en god, naturlig smak, samtidig som mange av krydderurtene virker stimulerende på fordøyelsen og kan motvirke infeksjoner. For eksempel kan bruk av karve,  fenikkel og anis motvirke luftsmerter og fremme fordøyelsen.

– Det er spesielt flott for babyer med fenikkelte hvis de har kolikk. Noen av urtene er bakteriedrepende, som timian – den er også god på smak, tipser Torunn.

Noen av urtene som går igjen i Stangelands økologiske urteteer er askeblader, ryllik og marikåpe. Askeblader skal være god for betennelser, mens ryllik er god for leveren og mot forkalkninger. Både ryllik og marikåpe har tradisjon for å være gode kvinneurter som kan brukes mot typiske kvinneplager – spesielt mot menstruasjonsplager.
Stangelands urteteer

  • Te mot betennelser og sopp 540 (gull): Kan brukes mot infeksjoner, betennelser, sopp og sår som ikke gror. Innhold: agurkurt, askeblad, kjerringrokk, løpestikke, merian, ryllik og sitronskall.
  • Forkalkningste 480 (kadmium): Kan brukes mot stive muskler, ved oppsamling av slaggstoffer eller forkalkninger i ledd eller blodårer og til forebygging av alvorlige sykdommer. Innhold: rosmarin, isoprot og sikoriblad.
  • Immunte: For å styrke immunforsvaret. Innhold: Agurkurt, ask, eikebark, fennikel, furunåler, lavendel, marikåpe, rosmarin, ryllik, sitronskall og øyentrøst.
  • Nervete 560–740: Kan brukes mot stress og for å fremme naturlig søvn. Innhold: etasjeblomst, fennikel, hylleblomst, lavendel, nyper, roseknopper og sitronmelisse.
  • Hudte: Brukes mot hudplager og til å bevare frisk hud. Innhold: furunåler, marikåpe, ringblomst, øyentrøst, lavendel, sitronskall, rosmarin og merian.
  • Basiste: Kan gi styrke og økt livskraft, virke rensende og forebyggende. Innhold: agurkurt, ask, eikebark, fennikel, furunåler, isop, hylleblomst, kjerringrokk, løpstikke, marikåpe, nype, ringblomst, ryllik, sikori, sitronmelisse, sitronskall, timian og øyentrøst.
  • Chakrate: Kan gi ekstra energi, styrke og balansere energisentrene i kroppen. Innhold: Løpstikke, lavendel, hylleblomst, askeblad, fennikel, agurkurt, timian, oregano og peppermynte.

Tilberedning av teene:

Alle teene skal tilberedes med to spiseskjeer te per liter vann og småkoke i to timer. Sil fra og oppbevar kaldt. Drikken er holdbar i kjøleskap i cirka to uker. Flere teer kan kokes sammen. Du kan for eksempel blande basisteen med to tilleggsteer. Til to liter vann kan du da ta to spiseskjeer basiste til en spiseskje av hver med tilleggsteene.

Mer informasjon og bestilling: www.stangelandurteprodukter.no