Tøff pyse om å bli kvitt angst

Rapper og komponist Aslak Hartberg har lært seg å bli kvitt både panikkangst og fobier ved hjelp av kognitiv terapi, eksponeringsterapi og pusteøvelser. Nå forteller han hvordan det var mulig både i sin nye bok og på nettsiden panikk.no.

Alle kan iblant kjenne frykt. Det kan være knyttet til en bestemt situasjon, eller den kan ha form som en mer generell uro. For Aslak Hartberg ble åpenheten om angsten en helt avgjørende vei ut av angsten. 

Den kjente rapperen i Klovner i Kamp har i 10 år drevet nettstedet panikk.no, etter at han selv ble kvitt sin panikkangst ved hjelp av kognitiv terapi og pusteteknikker. Nå er han aktuell med en bok om det å bli kvitt angst, Farvel, frykt – fra redd for alt til klar for alt.

«Verdens tøffeste pyse?» var arbeidstittelen på denne boken, fordi Aslak føler at han har levd med en slags dobbelthet. På den ene siden har han hatt en del fobier, bekymringer og angst. På den andre siden har han siden barndommen hatt store ambisjoner og mål om hva han ville i livet.

Aslak er i dag kjent som rapper og komponist i hiphop-gruppen Klovner i Kamp, og har hovedfag i jazzmusikk fra Norges musikkhøyskole. Han drevet med skating, snowboard, boksing, grafitti og reist verden rundt som musiker – i det hele tatt gjort mye vågalt og vilt i sitt liv.

Høye ambisjoner, mye frykt

Da Aslak var barn langt ute på landet på slutten av 70-tallet, hadde han god tid til å kjede seg og drømme seg bort. Moren hans leste mange av bøkene som het Historien om … for han, om fantastiske mennesker som utrettet store ting. Og Aslak fikk høye ambisjoner om alt han ville bli: stuntmann, millionær og oppdagelsesreisende.

Til å begynne med trodde han at han kunne bli alt han ville − helt til han skjønte at han var redd for nesten alt. Nysgjerrigheten og livsgleden begynte å stange støtt mot en rekke fobier og bekymringer. 

− Hele veien har jeg hatt disse vanvittige ambisjonene, drømmene og målene. De trekker meg oppover og gjør at jeg strekker meg så langt jeg kan. Men så er det alle fobiene og bekymringene som drar meg nedover. Hele livet har jeg blitt strukket langt i begge ender, forteller han i et bokbad hos forlaget som boken er utgitt hos, Cappelen Damm. 

I 20-årene begynte han å få panikkangst. Da oppsøkte han en psykolog som drev med kognitiv terapi, som han sier var utrolig effektivt for hans panikkangst.

– Angst kan ødelegge livet, men er heldigvis lett å bli kvitt, mener Aslak Hartberg i Klovner i Kamp. Foto: Anton Soggiu

− Jeg ble kvitt angsten ved å lære om hva som skjer i kroppen når man blir redd. Det er veldig fysisk og praktisk. Kroppen går i «fight og flight», hjertet slår fortere og det dannes mer adrenalin. Jeg lærte også noen pusteteknikker for hvordan man kan stoppe det, sier Aslak. 

Etter dette startet han nettstedet panikk.no, sammen med psykologen som hjalp ham med informasjonsskriv og alt det faglige. Dette handler om hva som skjer i kroppen under angstanfall og hvordan man kan bli kvitt panikkangst. 

Skammet seg over frykten

Men arbeidet var ikke over, for Aslak erkjente at han hadde en del fobier som han ønsket å bli kvitt. Spesielt fordi han skammet han seg over å være redd for så mye.

− Jeg var full av skam fordi jeg har alle de fryktene. Som rapper er det en identitet å være en tøffing. Og jeg er egentlig en tøffing, hvis jeg bare ikke hadde vært så redd, sier Aslak.

I en barnebursdag treffer han så psykologen Aksel Inge Sinding,som driver med kognitiv terapi, eksoneringsterapi og er ekspert på fobier. Nå fikk han virkelig mulighet til å gjøre noe med problemet sitt, så han tok kontakt og begynte å gå igjennom alle sine fobier ved hjelp av eksoneringsterapi. 

For mens noen tenker at «Dette tør jeg ikke, så det trenger jeg ikke gjøre», så er Aslak en person som i stedet trykker seg selv ned fordi han ikke tør. Han hater å ikke få til ting og vil i stedet stemple seg selv som en taper hvis han strever med noe fordi han er redd. 

Eksponeringsterapi

Sammen med psykologen la han ut på en reise der han måtte møte sine største mareritt: store høyder, slanger og redselen for mørket. Det blir opp- og nedturer, og ofte er han nær ved å gi opp. Når han kommer ut på den andre siden føler han seg imidlertid som ett nytt menneske. Borte er fobiene, borte er bekymringene. Og best av alt, borte er frykten for frykten.

En fobi handler om at kroppen har gjort en feilkobling mellom det du er redd for og full panikk. Eksoneringsterapi handler om å avlære deg denne feilkoblingen ved å eksponere deg for det du er redd for. Men du blir ikke utsatt for det du frykter mest i den første timen, for da kan fobien forsterkes. I stedet begynner man i det små og går steg for steg fremover. 

− Eksponeringsterapi er veldig lite skummelt, for du går veldig gradvis frem. Uansett hvilken fobi man skal bli kvitt, skriver man opp en liste over noe som er lett først, og så et skikkelig hårete mål til slutt, forteller Aslak. 

Før klarte han ikke å se på et bilde av Prekestolen uten å bli kvalm. Med høydeskrekken hans var det utopiske målet å stå på toppen av Prekstolen. Og det var en kjempestor seier da han til slutt klarte det etter mye hardt arbeid. Men han begynte terapien med å gå noen meter ut på et stupetårn. Adrenalinet økte, svetten rant og hjertet dunket. Så ventet han. Og gjorde det på nytt, igjen og igjen mange ganger til han hadde holdt på i fire timer. Så gjorde han det samme i en hoppbakke og opp i en høy kran på en brannstasjon.

− De fleste ville bare løpt rett hjem. Men da får man ikke en god erfaring, men en forsterket erfaring med frykten. Det var utrolig gøy å se at det er ganske enkelt å ta tak i angsten som har kontrollert deg hele livet. At jeg kom meg til Prekestolen var en kjempestor seier, smiler Aslak.

Det å være en person som alltid frykter alltid det verste og innbiller seg det verste, kan være ganske slitsomt. Aslak er en person som kan forestille seg forferdelige ting som kan skje. 

− Det er en velsignelse når man skal være kreativ, for man får inspirasjon til å skrive tekster og lage musikk. Forbannelsen er at det blir slitsomt. 

– Angst kan ødelegge livet, men er heldigvis lett å bli kvitt. I boken min Farvel, frykt får du kunnskapen du trenger og dermed en vei ut av frykten, sier Hartberg.

Boken gir håp og viser at det absolutt finnes muligheter for et bedre liv for alle som kan kjenne på uro, frykt og angst.

– Mitt beste råd er å lese og lære om hva frykt skyldes. Når man forstår hva som skjer i kroppen blir alt mindre skummelt, mer konkret, og lettere å bli kvitt, understreker han.

Livsmestring for alle

Med livsmestringsfaget i læreplanen fra høsten 2020, mener Hartberg at boken hans er et must for alle som skal undervise i temaene. En håndfast og vitenskapelig forklaring på hva angst er kan forandre livet til mange som sliter.

En relevant bok i forhold til livsmestring er Helt ærlig – om hvordan vi henger sammen. Her gir psykologspesialist Kirsten Holtmon Resaland og spesialist i barne- og ungdomsmedisin, Astrid Nylander Almaas, unge mennesker kunnskap og råd som kan lette veien gjennom livet. Med en form som henvender seg til både ungdom og voksne, og illustrasjoner som tydeliggjør og eksemplifiserer, gjør Helt ærlig kunnskap om livsmestring tilgjengelig for alle.

Psykologspesialist Kirsten Holtmon Resaland og spesialist i barne- og ungdomsmedisin Astrid Nylander Almaas gir unge mennesker kunnskap og råd som kan lette veien gjennom livet i boka «Helt ærlig». Foto: Cappelen Damm

– Vi må hjelpe ungdommene, og hverandre, til å skille mellom nyttige bekymringer – som får oss til å passe på oss selv og hverandre – og bekymringer som bare gjør oss slitne og redde. Og som får oss til å begrense livet vårt mer enn det som er nødvendig, sier de.

Trenger fortsatt foreldre som sier: «Alt ordner seg»

Før sommeren viste en ny studie gjennomført av NOVA at ungdom opplever en stor reduksjon i livstilfredshet under koronaepidemien. Les også om dette her: Hvordan kan vi motvirke ensomhet?

– Ungdommer trenger fortsatt at foreldre sier at alt ordner seg. Alternativet til håp er jo å gi opp. Det aller beste er imidlertid om de kan få gode og rasjonelle svar på sin uro. Ja, det kommer til å ordne seg, men ikke av seg selv – vi må fortsette å ta forhåndsregler mens vi venter på vaksiner og medisiner, understreker Holtmon Resaland og Nylander Almaas.

Kilde: Cappelen Damm

Spread the love