Smører du gift på huden din?

Vet du hva dine spa, hud- og velværeprodukter inneholder? Hva inneholder sjampoen du brukte i dag eller kremen, tannkremen og bodylotionen du brukte etter dusjen? Vet du hva disse stoffene gjør inni kroppen din?

Meld deg inn i dag og få tre måneder gratis abonnement



Tekst: Gry Dalen, www.grydalen.no  

Noen ganger stopper jeg opp og tenker: Hvis du bare visste …, skriver Gry Dalen, en av våre gjesteskribenter. Hun er naturterapeut og jobber blant annet med å spre informasjon om giftfrie alternativer til helse-, spa- og velværeprodukter vi bruker hver dag,  samt rengjøringsprodukter. 

− Visste du at før klokken 9 om morgenen så har vi fått i oss en cocktail med cirka 150-200 giftstoffer? At alt vi smører på oss, sprayer på oss og pusser tennene våre i, går rett inn i blodbanen vår? Det blir ikke borte, men akkumuleres rundt i de forskjellige organene våre. Over tid blir det for mye for kroppen vår å håndtere og alvorlige sykdommer kan oppstå. Dette er realiteten, sier Dalen.

Dette gjelder alt fra sjampoen du bruker på hodet til kremen du bruker på kroppen din og i ansiktet ditt, fra deodoranten og tannkremen til maskaraen og etterbarberingsvannet ditt. Det gjelder også rengjøringsmidler til hus og hjem.

En kvinne bruker i gjennomsnitt 12 kosmetikkprodukter daglig, som inneholder 168 kjemiske ingredienser, ifølge EWG i USA.


Giftige ingredienser

Hver dag bruker en gjennomsnittlig kvinne 12 personlige pleieprodukter som inneholder 168 kjemiske ingredienser, ifølge undersøkelser utført av Environmental Working Group i USA i 2004 og 2008. En gjennomsnittlig mann bruker daglig seks produkter som inneholder 85 kjemikalier. (1)

− Nittini prosent av produktene der ute, til og med babyprodukter, inneholder billige, giftige kjemiske fyllstoffer. Bedrifter gjør dette for å øke sin fortjeneste, selv om det skader forbrukeren (deg), sier Dalen.

Hva er det som skjer i verden i dag? Vi blir stadig flere på kloden, forurensingen øker og maten vår er snart så forgiftet at den ikke lenger er bra for oss. Kjemiske giftstoffer, hormonrester og plastkuler i havet vårt, fisken blir syk og dør og forskere finner enorme mengder av alt dette i magen på både fisk og hval, krabber, reker og kreps. Alt som kommer fra havet blir infisert av oss mennesker.

− Det finnes ingen regulering på hva som er tillatt eller ikke. Hvis det var det, ville det ikke finnes kreftfremkallende stoffer i de produktene vi bruker selv og på våre barn, sier Dalen.

Derfor mener hun det er veldig viktig å være klar over de farligste stoffene som finnes i våre hud, hår, baby og velværeprodukter. Nedenfor går hun igjennom de skadeligste stoffene.


26 sekunder

Er de produktene du bruker oralt (tannkem, tannskylling osv.), til kroppen, babyen og til ditt daglige velvære, giftige?

− Ingredienser, enten de er sunne eller skadelige, blir absorbert i huden, blodomløpet og organene dine i løpet av 26 sekunder. Tusenvis av populære og lovlige, men giftige ingredienser blir absorbert gjennom huden på 26 sekunder. De akkumuleres i organene og er kjente nevrotoksiner, hormonforstyrrende stoffer og kreftfremkallende stoffer, sier Dalen.

Hun mener vi kan nesten begynne å kalle det tre epidemier som sprer seg blant befolkningen i hele verden: Nevrotoksisitet, hormonelle problemer og kreft.

− De fleste selskaper bruker lovlige og billige, men giftige fyllstoffer for å øke sin fortjeneste, selv om de skader forbrukeren. Unngå disse påviste kreftfremkallende stoffer, nevrotoksiner, reproduksjonsgifter og hormonforstyrrende stoffer, anbefaler Dalen.


Noen av de skadeligste stoffene:

 

Fenoksyetanol (eller etylexylglyserin):

Funksjon: Et syntetisk konserveringsmiddel, for å skape en lang holdbarhet − en «ny» erstatning for parabener.

Farer: Kan forårsake kromosomforandringer, organtoksisitet, skade på hjernen, nervesystemet og reproduksjonssystemet.

Finnes i: Kroppspleieprodukter, kosmetikk, m.m.


Polysorbat 20-80 (ofte forurenset med etylenoksyd, 1,4-dioksan):

Funksjon: Emulgator, skum, for å skape kremete konsistens uten separasjon.

Farer: Kan forårsake uønskede reproduktive effekter, kreft og mutasjoner basert på dyreforsøk.

Finnes i vitaminer, såper, sjampoer, kremer, mat, osv.


Propylenglykol eller polyetylenglykol (PEG):

Funksjon: Petroleumsbasert fortykningsmidler og penetrasjonsforbedringsmidler for å gi en kremete konsistens.

Farer: Kreftfremkallende, systemisk toksisitet, knyttet til lymfekreft, bryst, hjernekreft.

Finnes i sjampoer, balsamer, kremer, deodoranter, m.m.


Farger / fargestoffer / kulltar (F, D, C eller CI fulgt av et nummer):

Funksjon: Laget av kulltjære, brukt til å lage levende fargede væsker og produkter.

Farer: Sannsynlige kreftfremkallende stoffer, nevrotoksiner, tungmetallforurensninger.

Finnes i hårfargestoffer, blå og grønne husholdningsrensere, rosa/lilla/blå sjampoer, m.m.


Natriumhydroksymetylglykinat (Formaldehyd Releaser):

Funksjon: Konserveringsmiddel oppnådd ved bruk av syntetiske reaktanter.

Farer: Allergen, toksisitet i immunsystemet, formaldehyd (sluttresultat) forårsaker kreft.

Finnes i hår- og hudprodukter, ofte framstilt som «et naturlig konserveringsmiddel».


Sodium Laureth Sulfate (SLES), Sodium Lauryl Sulfate (SLS):

Funksjon: Petroleumsbasert skum- og skummiddel.

Farer: kreftfremkallende, irriterende i luftveiene.

Finnes i tannkremer, barberkremer, kroppsvasker, rengjøringsmidler til husholdninger, etc.


Triclosan (produkter merket «Antibacterial»):

Funksjon: FDA klassifisert plantevernmiddel, antibakterielt og sopphemmende konserveringsmiddel.

Farer: Hormonforstyrrende stoffer i skjoldbruskkjertelen i morsmelk, fødselsdefekter, ukontrollert cellevekst.

Finnes i barberkremer, hårbalsam, deodoranter, såpe, rensemidler, rengjøringsmidler til hjemmet og tannkremer.


Petroleum (mineralolje, mineralgelé eller mineralfett):

Funksjon: Petroleumsfyller for glans, glatthet, kremete konsistens og glideevne.

Farer: EU-klassifisert kreftfremkallende.

Finnes i leppepomader, kremer, voks, balsam, kremer, deodoranter, m.m.


Parfyme:

Funksjon: Lager en sterk duft, begrep som brukes til å skjule 4000+ giftstoffer i dekke av forretningshemmeligheter.

Farer: kreftfremkallende stoffer, hormonforstyrrende stoffer, fødselsdefekter, nevrotoksiner, hodepine, luftveisskader.

Finnes i cologne, sjampoer, såper, kremer og sterkt duftende vaskemidler og selvsagt i parfyme.


Dibutylftalat (DBP):

Funksjon: Løsemiddel som brukes til å løse opp andre kjemikalier og skape bedre konsistens.

Farer: Kreftfremkallende, reproduksjonsgift, utviklingsgift, fødselsdefekter.

Finnes i sjampoer, dusj- og badegeléer, deodoranter, rengjøringsprodukter, m.m.


Benzalkoniumklorid:

Et desinfiserende middel, konserveringsmiddel og overflateaktivt middel knyttet til alvorlig hud-, øye-, luftveisirritasjon og allergi.

Finnes vanligvis i solkremer og fuktighetskrem.


Butylert hydroksyanisol og butylert hydroksytoluen:

Forlengere av syntetisk kjemisk holdbarhet. Sannsynligvis kreftfremkallende og hormonforstyrrende stoffer som kan forårsake leverskader.

Vanligvis i leppeprodukter, fuktighetskrem, babykremer og kosmetikk.

 

Etylendiaminetetraeddiksyre (EDTA):

Et bindemiddel som brukes til å forbedre stabiliteten. Koblet til organtoksisitet.

Vanligvis i kosmetikk, hårprodukter, fuktighetskrem.

 

Etanolaminer (DEA / MEA / TEA):

Surfaktanter knyttet til allergi, hudtoksisitet, hormonforstyrrelse og kan hemme fosterets hjerneutvikling.

Vanligvis i hårprodukter, mascara, kosmetikk, dufter, solkremer og legemidler.

 

Formaldehyd:

Brukes som konserveringsmiddel i kosmetikk.

Farer: Et påvist karsinogen som også kan forårsake astma, nevrotoksisitet og toksisitet i utviklingen. Tilstede i mange konserveringsmidler inkludert kvaternium-15, DMDM ​​hydantoin, imidazolidinylurea, diazolidinylurea, natriumhydroksymetylglycinat, 2-brom-2-nitropropan-1,3 diol (Bronopol).

Vanligvis i sjampoer kroppsvask og boblebad.

 

Hydrokinon:

Et kjemisk hudopplysende stoff som hemmer produksjonen av melanin. Koblet til kreft, organtoksisitet og hudirritasjon.

Finnes vanligvis i fuktighetskremer og kremer.

 

Metylisothiazolinon og methylchloroisothiazolinone:

Kjemiske konserveringsmidler som forårsaker irritasjon og hudallergier.

Finnes vanligvis i sjampo, balsam og kroppsvask.

 

Oxybenzone:

UV-lysabsorbent knyttet til irritasjon, sensibilisering, allergier og muligens hormonforstyrrelse.

Vanligvis i solkremer og fuktighetskremer.

 

Parabener (metyl-, isobutyl-, propyl- og andre):

Giftige konserveringsmidler som ofte brukes for å forhindre vekst av bakterier og mugg. Parabener er påviste hormonforstyrrende stoffer (endokrine), noe som kan endre viktige hormonfunksjoner i menneskekroppen.

Vanligvis i sjampoer, ansiktsrenser, kroppsvask, kremer, brunkrem/foundations og deodoranter.

 

Ftalater (DBP, DEHP, DEP og andre):

Giftige mykgjørende kjemikalier som brukes til å gjøre produkter mer fleksible og for at dufter kleber seg på huden. Ftalater forstyrrer hormonbalansen ved å skade det endokrine systemet, pluss at de kan forårsake fødselsdefekter.

Vanligvis i produkter med syntetiske dufter, hårsprayer, sjampoer, balsamer og kremer.

 

Retinylpalmitat, retinol, pro-retinol:

Farer: Kan skade DNA og fremskynde vekst av hudsvulster når de brukes lokalt.

Vanligvis i fuktighetskremer og anti-aldring hudpleieprodukter.

 

Toluen:

Et flyktig petrokjemisk løsningsmiddel som er giftig for immunforsvaret og kan forårsake fødselsdefekter.

Akrylater, metakrylater, alkohol (etanol, benzyl, isopropyl, SD-alkohol), aluminium, AMP-95, BHT, karbomer, diazolidinyl urea, etanolaminer, (TEA, DEA, MEA), GM (glycerylmonostearat), hydrokinon, imidazolindyl urea, Bly, kvikksølv, mineralolje, akrylater og metakrylater, siloksaner (ingredienser som slutter på siloksan eller metikon)

Og listen fortsetter. Så Gry Dalen oppfordrer: 

− Google ingrediensene dine og kast ut produkter som inneholder skadelige giftige ingredienser. Sjekk dem gjerne på EWG’s Skin Deep.

 

Referanser:

  1. Undersøkelse av 2300 voksne om bruk av hudpleieprodukter, utført av Environmental Working Group (EWG) og Kampanjen for trygg kosmetikk i juni 2004, bekreftet i 2008.
  2. ewg.org/skindeep
  3. Environmental Protection Agency Data Sheets
  4. Material Safety Data Sheets (MSDS)
  5. http://articles.mercola.com/sites/articles/archive/2012/04/02/toxic-parabens-on-breast-cancer-patients.aspx

 

Om artikkelforfatteren: 

Gry Dalen er utdannet biopat, aromaterapeut, e-lybra bioresonansterapeut, NLP-coach og har bred og lang erfaring i det å jobbe med mennesker. Hun hjelper de som ønsker å legge om kostholdet sitt til et mer gluten- og melkefritt kosthold, som har helseutfordringer eller som ønsker mer info om det å legge om til en grønnere livsstil. Nå jobber hun som butikksjef i en helsekostbutikk. 

Hun har alltid vært opptatt av hud og har selv i mange år brukt produkter innen hud, hår, kosttilskudd og rengjøring som er økologiske og helt uten noen form for kjemiske og giftige stoffer. Ta kontakt med Gry om du ønsker mer info om dette.

Mobil: 99 49 36 47

Nettside: www.grydalen.no  

Gry Dalen på Facebook: www.facebook.com/gry.dalen