Banebrytende gjennombrudd om kosthold: Mat som medisin mot autoimmune sykdommer

Gjennom sitt arbeid har ekteparet Sofie og Erik Hexeberg hjulpet mange pasienter med å bli mye bedre fra autoimmune sykdommer, og en del av dem blir helt friske. Nøkkelen er et betennelseshemmende kosthold som reparerer lekk og irritabel tarm.

Meld deg inn i dag og få tre måneder gratis abonnement



Daglig møter legene Sofie og Erik Hexeberg pasienter med ulike autoimmune sykdommer som har fått beskjed om at det ikke er noe de kan gjøre selv for å bli bedre, annet enn å ta symptomdempende medisiner. Hexeberg-paret har erfart det motsatte – at mange blir vesentlig friskere ved å spise riktig mat. Dette utdyper de i sin nye bok, Nytt blikk på autoimmun sykdom: Bruk mat som medisin. De er overbevist om at riktig mat kan forebygge og helbrede «såkalte» autoimmune sykdommer. Hvorfor de sier «såkalte», skal vi komme tilbake til.

– Pasientene blir fortalt at hva de spiser er uten betydning for utviklingen av sykdommen. Det ensidige fokuset på medikamentell behandling gjør at helsevesenet er i ferd med å miste pasientenes tillit, tror ekteparet Hexeberg.

Nesten en halv million nordmenn er rammet av autoimmune sykdommer, og de fleste er kvinner. Forekomsten øker, men det overrasker ikke legene Hexeberg. De mener at myndighetenes kostholdsråd har mye av skylden.
‒ Myndighetenes råd har bidratt til at vi har fått en økt belastning av gluten og melkeprotein. Vi ser en klar sammenheng mellom inntak av gluten, melkeprodukter og utvikling av autoimmune sykdommer. Myndighetenes fettfobi er etter vår mening en viktig årsak til økningen av autoimmune sykdommer, sier Erik Hexeberg.

Autoimmun – et trøblete ord
En autoimmun sykdom kjennetegnes av at kroppens immunforsvar feilaktig produserer antistoffer som angriper og ødelegger friske celler og tilhørende vev. Det finnes over 100 autoimmune sykdommer, som diabetes type 1, stoffskiftesykdommer, cøliaki, Crohns sykdom, MS, leddgikt, psoriasis, lupus og Bekhterevs sykdom.

«Auto» innebærer at kroppen angriper seg selv uten at man vet hvorfor, og at sykdomsprosessen er ustoppelig. Men ekteparet Hexeberg mener at begrepet «autoimmun» er problematisk fordi det antyder at sykdommen drives og utvikles av kroppen selv, uten at man kan gjøre noe for å bremse den ved hjelp av endret kosthold og livsstil.

– Det er ikke sikkert at sykdommen er fullt så «auto» som pasientene blir fortalt, sier Hexeberg. Begrepet «auto» tilsier dessuten at man ikke kan gjøre noe selv for å unngå eller reversere sykdommen.

Hexeberg-legene vet at dette er feil, fordi mange av deres pasienter har blitt mye bedre av sine autoimmune sykdommer og andre tilstander ved å tilpasse kostholdet. Blant annet handler det om å fjerne matproteiner kroppen deres reagerer på, spise mindre karbohydrater, mer sunt fett og betennelsesdempende mat som reparerer lekk tarm.
‒ Kostholdsendring kan føre til at symptomene ved autoimmun sykdom forsvinner. Er da sykdommen egentlig autoimmun? spør Hexeberg.

Cøliaki – en modellsykdom
Hexeberg kaller cøliaki en modellsykdom for andre autoimmune sykdommer. Ved cøliaki vil inntak av gluten i kosten utløse en betennelse i tynntarmens slimhinne, som ødelegger tarmtottene og fører til dårligere næringsopptak. Immunforsvaret reagerer altså på gluten som et fremmed stoff som skal angripes. Men når man slutter å spise gluten, stopper betennelsen, tarmen heles og man holder seg frisk så lenge man spiser glutenfritt. Det samme gjelder i stor grad hudsykdommen dermatitis herpetiformis.

‒ Når den utløsende faktoren (gluten) fjernes, er altså ikke sykdomsprosessen «auto» lenger, påpeker Hexeberg. Hva om andre autoiummune sykdommer har lignende prosesser?

Gluten er en blanding av proteinene glutenin og gliadin som finnes i hvete, spelt, rug, bygg, emmer og enkorn, samt spor i vanlig havre. Gluten bedrer heveevnen til gjærbakst, fungerer som bindemiddel i deigen og gjør den lettere å jobbe med.

Lekk tarm som årsak
Selv om autoimmune sykdommer kan dukke opp de fleste steder i kroppen, viser ny forskning at årsakene til at de oppstår er svært sammenfallende. Dette gjelder nyere forskning på lekk tarm, autoimmunitet og cøliaki. Ut ifra pasienterfaringer er det tydelig for Hexeberg at forhold i tarmen ofte er sentrale for utviklingen av autoimmune sykdommer.
‒ Lekk tarm er til stede ved alle autoimmune sykdommer som er blitt testet, deriblant leddgikt, Bekhterev, ulcerøs kolitt, cøliaki, MS og diabetes type 1. Men sykdommen er ikke årsaken til lekk tarm, det er omvendt: Lekk tarm er høyst sannsynlig en av årsakene til at du har blitt syk, skriver Hexeberg.

Lekk tarm betyr økt gjennomtrengelighet i tarmen som følge av at slimhinnen i tynntarmen har blitt skadet. Det innebærer at tynntarmen slipper ut deler av ufordøyde matproteiner (peptider) til blodet. Dette stimulerer det spesifikke immunforsvaret og kan føre til allergier, intoleranser og kan være en av årsakene til autoimmun sykdom.

I Hexebergs bok nevnes det at professor Alessio Fasano, som forsker på cøliaki og lekk tarm, påpeker at lekk tarm er å finne ved en rekke autoimmune sykdommer. Basert på sine funn har han fremmet en hypotese om at lekk tarm er en forutsetning for å utvikle autoimmun sykdom, og han anser gluten som utløsende årsaksfaktor til lekk tarm – også ved andre sykdommer enn cøliaki.
‒ Glutensensitivitet er trolig en hovedårsak til lekk tarm hos de fleste som har autoimmune sykdommer, skriver Hexeberg.

Ifølge Fasano er det tre faktorer som alle må foreligge før mat kan utløse autoimmun sykdom. Det første er en arvelig disposisjon. Det andre er at en faktor må trigge immunforsvaret, som for eksempel gluten. Det siste er lekk tarm.

Stadig flere mennesker har lekk tarm, men de færreste vet at de har det. Symptomer kan være oppblåsthet, fordøyelsesproblemer, matoverfølsomhet, ledd- og muskelsmerter, kviser, energitap, tretthet, redusert konsentrasjon og hukommelse, hodepine og som nevnt – autoimmun sykdom.
‒ Heldigvis kan lekk tarm heles om man spiser riktig mat. Spesielt viktig for denne prosessen er kjøttkraft, sier Hexeberg. Det er også viktig å holde seg unna mat man ikke tåler – i alle fall til tarmen er helet og immunforsvaret har roet seg ned.
Artikkelen forts. under bildet.

_______________________________________________________________________

Mat som hjelper tarmen
• Kjøttkraft eller beinkraft av kjøtt, fjærkre og fisk, fordi det inneholder mye kollagen og aminosyrene prolin og glysin, som bidrar til å danne nye, friske tarmoverflateceller og gode bindinger mellom dem.
• Kokosolje og kokosmelk inneholder lettfordøyelige mellomlange fettsyrer som er spesielt bra ved en skadet tarm. Velg økologisk.
• Melkesyrebakterier fra probiotika-kapsler og melkesyregjærede grønnsaker.
• Omega-3-fettsyrer er betennelseshemmende. De beste kildene er makrell, vill laks, vill ørret og sild. Kjøtt fra dyr som har spist friskt gress inneholder mer omega-3 enn kraftfôrede dyr. Om du tar tilskudd, bør du velge olje fremfor kapsler, for da kjenner du om den er blitt harsk.
_______________________________________________________________________

Intoleranse er vanlig
I sitt arbeid med pasienter bruker Hexeberg-legene matintoleransetester for å se hvilke matproteiner kroppen reagerer på. De har samarbeidet mye med Lab1 i Sandvika.
‒ Det vi erfarer er at hvis vi kan identifisere matproteiner som kroppen reagerer på og tar disse vekk, forteller mange at de får en reduksjon av symptomene på sykdommen, sier Hexeberg.

Slik testing gjør de både ved autoimmune sykdommer, irritabel tarmsyndrom og andre betennelsessykdommer. Man trenger altså ikke å ha symptomer fra mage eller tarm før slik testing er aktuelt.
‒ Radikale endringer i kostholdet kan forhindre en utvikling med behov for medisiner eller økning av dosen, og noen pasienter kan slutte helt med medisiner som følge av kostendringer, forteller Hexeberg.

Kroppen kan nemlig reagere på matproteiner som om de var fremmede, og akkurat som kroppen reagerer på virus eller bakterier, responderer kroppen med å produsere mer av visse typer antistoffer enn normalt.
‒ Vi ser at mange reagerer på korn, gluten og melkeprotein. Og det er en veldig økning av autoimmune sykdommer i befolkningen i den vestlige verden. Samtidig vet vi at maten i dag inneholder mye mer gluten og melkeproteiner enn tidligere, påpeker Hexeberg.

Sekundære utslag
Matintoleransetester gir grunnlag for individuelle kostholdsråd. Noen er mest følsomme for gluten, mens andre kan reagere mer på melkeprodukter, egg, nøtter eller frø. Ikke alle tåler den samme maten, og dette må tas hensyn til.
‒ Mange har utslag på veldig mange matproteiner uten at det har noe med årsaken til lekk tarm å gjøre. Vi kaller disse utslagene sekundære, fordi de skyldes lekk tarm. Det betyr at mange ulike ufordøyde proteiner lekker fra tarmen til blodet, noe som resulterer i at immunforsvaret reagerer på dem som fremmede. Men de er ikke årsaken til lekk tarm, skriver Hexeberg.

Hvis man for eksempel har utslag på brokkoli, betyr ikke det nødvendigvis at man må holde seg unna brokkoli. Ved veldig klare utslag bør man holde seg unna matvaren en tid, men ikke nødvendigvis for alltid. Har man derimot klare utslag på korn og/eller melkeprodukter, anbefaler Hexeberg å fjerne dette fra kostholdet for alltid. Det er fordi disse matvarene ofte er direkte årsak til lekk tarm.

Økt belastning
De fleste følger myndighetenes kostholdsråd, som blant annet er å spise mye fullkorn og lite fett og mettet fett. Men ifølge Hexeberg er det problematisk at gluteninnholdet i brød er mye høyere enn for 50 år siden. Nesten alle butikkbrød i dag er tilsatt ekstra gluten for å få luftigere brød, og vi har fremdyrket korn med mer gluten for å få bedre bakeegenskaper. Hvis gluteninnholdet i norsk hvete blir for lavt, blir det dyrefôr, påpeker Erik.
‒ Også melkeproteinbelastningen er vesentlig høyere. Siden man har fettskrekk, har man redusert innhold av fett i meierivarene og økt innholdet av protein. Produkter som Cottage cheese, Yt, Skyr og diverse nye produkter er veldig proteinrike. Man har lagt vekt på skummet melk hvor balansen er vridd, med mindre melkefett og mer protein. Magre meieriprodukter har bidratt til at proteinbelastningen har økt og fettandelen har gått ned, påpeker Hexeberg.

Dette er typiske eksempel på at vi har fått mye høyere eksponering for melkeproteiner (kasein) og gluten. For de som har tålt litt, blir det plutselig for mye.
‒ Veldig mange tjener på å fjerne dette fra kosten. Det er det enkle budskapet, sier Hexeberg.

Betennelsesdempende kost
Autoimmune sykdommer behandles ofte med betennelsesdempende medisiner. Hexeberg-legene forteller hva slags mat vi kan spise for å dempe betennelser, tilføre nødvendige næringsstoffer og hvordan vi kan reparere tarmen og fjerne faktorer som skader tarmen og trigger immunforsvaret.

‒ Selv om vi har hovedfokus på matproteinene som utløsende, har vi andre verktøy for å dempe betennelser. Våre anbefalinger går også på å redusere inntaket av karbohydrater og ha riktig fettsyreprofil for å dempe betennelser. Et høyt inntak av karbohydrater stimulerer insulin, som igjen stimulerer betennelser, sier Hexeberg.

Generelt anbefaler de et lavkarbokosthold med et karbohydratinntak på 20 til 100 gram daglig, avhengig av problemstilling. De mener det optimale er å spise steinalderkost rett fra naturen: viltkjøtt, vill fugl, ville skalldyr, innmat og usprøytede planter og sopp.
‒ For å forsterke den betennelseshemmende effekten kan du spise ketogent. Dette kostholdet tillater ikke mer enn 25 gram karbohydrat per dag, så du må utelate frukt og grønnsaker som vokser under jorden, og ikke spise mer enn litt bær.

Vanskelig for folk flest
Men dette er veldig vanskelig å følge for folk flest. Derfor gir Hexeberg tre alternative diettplaner: en streng, en moderat og en litt enklere variant. Alle disse tre diettene ekskluderer alt korn, både med og uten gluten, alle melkeprodukter og belgfrukter. Den strenge og den moderate dietten ekskluderer også egg, nøtter og frø.

På lavkarbokostholdet som Hexeberg anbefaler, erstattes sukker og stivelse med et høyt inntak av naturlig fett fra fisk, kjøtt og kaldpressede oljer. Spiser du mager mat som kyllingfilet, torsk eller reker, bør man øke fettmengden i tilbehøret. Det kan være kaldpresset olivenolje, avokado, oliven eller klaret smør.
‒ Vi vil passe på å holde mengden av omega-6-fettsyrer nede, for det er betennelsesfremmende fett. Lag mat fra grunnen av så tar man bort mest mulig tilsetningsstoffer som kan skape lekk tarm, sier Hexeberg.

Legene Hexeberg anbefaler å følge en av diettene i minst fire uker for å revurdere om man trenger å følge en strengere diett eller om det holder med en enklere variant.
‒ Som regel kan du spise noe mer variert når du er blitt symptomfri. Dietten vil likevel være veldig forskjellig fra vanlig norsk kosthold, og du bør følge den resten av livet for å hindre tilbakefall av sykdommen, anbefaler de.

 

Erik og Sofie Hexeberg har medisinsk doktorgrad fra Universitetet i Bergen.

Legene Hexeberg
Erik og Sofie Hexeberg er leger med medisinsk doktorgrad fra Universitetet i Bergen. Sofie har skrevet en rekke bøker om kosthold og helse, blant annet «Frisk med lavkarbo» som var en banebrytende bok innen feltet. Erik er spesialist i indremedisin, og i flere år arbeidet de ved ulike indremedisinske avdelinger. Begge har også arbeidet med legemidler. I dag driver de Dr. Hexebergs klinikk i Tønsberg og Sandvika.

Nettside: drhexeberg.no

 

 

Kilde: «Nytt blikk pautoimmun sykdom: Bruk mat som medisin» (2019) av Sofie og Erik Hexeberg, Cappelen Damm