Astrologi under angrep

Mens astrologer respekterer astronomer, er ikke respekten gjensidig. Der i gården ses astrologi på som gammel overtro og underholdning i ukeblader og aviser, og knapt noe å ta på alvor.

Meld deg inn i dag og få tre måneder gratis abonnement



Tekst: Christian Paaske   Foto: ESO/S. Guisard

Likevel er astrologi jevnlig under angrep fra vitenskapelige skeptikere, som oftest helt uten de mest elementære kunnskaper om astrologi. Sist ut var Dagbladet som slo stort opp at «alt du vet om astrologi, er feil».

I antikkens dager i det gamle Hellas og enda lenger tilbake i Babylon og Egypt var astronomi og astrologi to sider av samme sak. Utforskningen av stjernehimmelen og planetenes vandringer på himmelen dannet grunnlaget for de første vitenskapene i en tid hvor verdensbildet ikke var så mekanisk som det er blitt i dag. Den gang hadde naturen en dypere mening, universet var levende og besjelet. Ånd og materie var en helhet.

Med opplysningstiden og den teknologiske og vitenskapelige revolusjonen som vokste ut av ruinene av middelalderens mørke, skilte vitenskapene seg fra religion og overtro. Gjennom hele middelalderen var vitenskapen kontrollert av kirken. Den frie tanken levde under trange kår og måtte tilpasses et fastlåst religiøst verdenbilde. Kopernikus’ forslag om at jorden er rund, ble dårlig mottatt fordi det rokket med et velfungerende og innarbeidet verdenbilde og maktforholdene i samfunnet. Naturvitenskapen og selvstendig tenkning gikk seirende ut av konflikten og dannet grunnlaget for et nytt verdensbilde. Religion ble fordrevet til privatlivet og fikk stadig mindre med den objektive virkeligheten å gjøre.

Nå er vitenskapen blitt den nye religionen, fordi det er den folk flest tror på, og her hentes svarene på de evige spørsmålene om livets opprinnelse og meningen med livet. Om Gud skapte verden på syv dager eller den oppstod ved Big Bang, er begge mytologier. Livets mysterium står fortsatt like ubesvart.

Dualisme

Den største forandringen som følge av vitenskapens seier, er skillet mellom ånd og materie. Før var dette likeverdige komponenter, i dag er det meste bare død materie. Dette førte til at numerologien forsvant ut av matematikken, alkymien ut av kjemien og astrologi ut av astronomien. Det som før var sammenvevd i harmoniske ekteskap, endte i opprivende skilsmisser og lever i dag under adskilte forhold. Matematikk, kjemi og astronomi lever med den største samfunnsmessige anerkjennelse og overøses med finansiell støtte. Astrologi, alkymi, numerologi og andre åndsvitenskapelige disipliner lever ikke en gang på minstepensjon, men er redusert til hobbyer for de spesielt interesserte.

Bra nok for Dagbladet

Astronomer ser derfor i dag på astrologi med en nedlatende og hoderystende holdning og har vanskelig for å forstå at noen kan tro på slik gammel overtro. De ser videre ut til å storkose seg hvis de kan finne feil i astrologien og påvise hvor latterlig dette systemet er. Media sluker det rått og henter fram de største overskriftene. Det var nylig tilfellet da Dagbladet presenterte artikkelen: «Alt du vet om astrologi er feil.»

Den amerikanske astronomen Parke Kunkle fra Minnesota Planetarium Society hadde nemlig utalt at på grunn av den såkalte presesjonen i jordaksen har det oppstått en forskyvning mellom de opprinnelige stjernebildene på himmelen og dagens posisjoner. I løpet av 2000 år representer dette et helt tegn, og hvis noen i dag tror de er Løve, er de rent faktisk en Kreps, og alle har i realiteten feil stjernetegn. Følgelig må stjernetegnene plasseres i helt nye datoer for at kabalen skal gå opp.

Bortsett fra at dette ikke er noen nyhet, men har vært kjent i flere tusen år, er det bare én liten feil i dette resonnementet, som viser hvor lite denne astronomen og journalisten kjenner til astrologi. Vestlig astrologi bruker nemlig ikke stjernebildene på himmelen, og de danner ikke grunnlaget for de 12 stjernetegnene. Dermed blir denne innvendingen helt ugyldig, men bra nok for Dagbladet som ikke engang gadd følge god presseskikk ved å innhente motpartens synspunkter i saken.

Hva er Zodiaken?

De 12 stjernetegnene oppstår gjennom en inndeling av ekliptikken, jordens bane rundt solen, i 12 like store deler. Det kalles den tropiske Zodiaken, og ble introdusert allerede av en av astrologiens grunnleggere, Ptolemaios, i ca. 200 e.Kr. Det betyr at Zodiaken og de 12 stjernetegnene ikke er et fysisk belte av konstellasjoner på himmelen som omslutter vårt solsystem, men det er en symbolsk inndeling av ekliptikken.

Det logiske bak dette er ikke direkte innlysende, og det fjerner astrologien fra en eksakt og objektiv vitenskap, noe det heller aldri har utgitt seg for å være. Astrologi er ikke naturvitenskap og bør ikke behandles slik. Astrologi er en form for magi eller mer direkte et språk som kommuniserer med universets intelligens eller sjel. I astrologi har det aldri skjedd et skille mellom ånd og materie. Astrologien lever fortsatt med den opprinnelige virkelighetsoppfatning av at vi lever i en besjelet verden med mening. Det er ikke slik at det kun er mennesket som har intelligens og bevissthet og alt annet er død materie. Universet er levende og menneskets bevissthet er kun en del av en mye større bevissthet. Kall den gjerne Gud i fravær av noe bedre. På en slik bakgrunn er de 12 stjernetegnene del av et intelligent system, og symboler på urkrefter i skapelsen.

Den tropiske Zodiaken har en fysisk komponent i kraft av at ekliptikken er fysisk. Dette har det siden tidenes morgen blitt tatt hensyn til i astrologien, og det skjer en årlig justering i forhold til jordens presesjonsbevegelse. I løpet av 72 år utgjør dette en grad, og i løpet av 2160 år et helt stjernetegn. En slik periode kalles en tidsalder, og vi befinner oss nå i overgangen mellom Fiskenes og Vannmannens tidsalder.

Å snakke ulike språk

Det finnes flere ulike astrologiske systemer, inkludert systemer som bruker nettopp stjernebildene som grunnlag for de 12 stjernetegnene. Dette kalles den sideriske Zodiaken og brukes i indisk astrologi og enkelte vestlige astronomiske systemer. Dette byr på nye utfordringer, blant annet at det finnes 13 stjernebilder og bare 12 tegn, pluss at de ulike stjernebildene har ulik størrelse og dermed forskjellig varighet, i motsetning til de tropiske tegnene som alle er like store.

Om vi holder oss til definisjonen at astrologi er et språk, blir den sideriske og tropiske Zodiaken som to ulike språk, som fransk eller tysk. Det fungerer bra så lenge man snakker samme språket, men når dette røres sammen, blir det uforståelig. En kritikk av astrologi som ikke får med seg disse forskjellene og behandler tropisk astrologi som om den er siderisk, blir noe rot, og innvendingene blir ugyldige og dumme.

Den dagen kritikerne setter seg inn i astrologi og kommer med innvendinger på astrologiens og ikke vitenskapens premisser, kan det bli interessant. Da vil både astrologi og vitenskap komme tilbake til sine opprinnelige røtter og kanskje finne sammen på nytt. Gammel kjærlighet ruster ikke. Det er lov å håpe.

PS

I den nevnte artikkelen i nettversjonen av Dagbladet slapp journalisten på oppfordring inn en motforestilling:

«Praktiserende astrolog og astrologisk fagredaktør i magasinet Medium Christian Paaske deler ikke Kunkles oppfatning om at stjernetegnene må få nye datoer.

– Dette er bare sprøyt fra ende til annen. Vestlig astrologi bruker ikke stjernetegnene på himmelen, men en symbolsk inndeling av ekliptikken, altså jordens bane rundt solen, sier Paaske.

– Helt enig i at astrologi er bare tull, men det er tull som virker. Derfor var noen av vår kulturs aller største vitenskapelige genier astrologer, Kepler og Newton for å nevne noen. Men mot dumheten kjemper selv gudene forgjeves.

Artikkelen kan fortsatt leses på Dagbladet.no