Profet, frelser eller bløffmaker?

Sjaman Durek Verretts bok fikk en norsk utgivelse likevel. Boken har gjenoppstått fra de døde. Mediums Christian Paaske har lest den. Først med et åpent sinn, så med stadig mer skepsis og til slutt måpende. Er det virkelig mulig? spør han.

Meld deg inn i dag og få tre måneder gratis abonnement


Etter at det nyforelskede paret med prinsesse Märtha Louise og sjaman Durek tok det alternative Norge med storm, var forventningene store til høstens bokutgivelse fra sjamanen selv. Cappelen Damm og Bokklubben Energica hadde i dyre dommer sikret seg rettighetene. Hele opplaget lå antakelig på lager og var på vei til landets bokhandlere. Men slik skulle det ikke gå.

I og med at den engelske utgaven kom før den norske, kastet enkelte kritiske journalister seg over den som sultne ulver og gjorde kort prosess. Kritikken haglet fra vitenskapens akademiske templer, rikssynserne fant fram de største kanonene, og store deler av medie-Norge, de sosiale inkludert, var i harnisk. For å redde forlagets troverdighet og omdømme ble utgivelsen stanset. Dødsstraff er avskaffet i Norge, men ikke for bøker. Sjamanens reise endte på nærmeste mottak for resirkulering med en miljøvennlig død, begravelse og en høytidelig nekrolog fra forlagssjefen.  

Norsk utgave likevel

Boken har nå gjenoppstått fra de døde. Alt innholdet har reinkarnert gjennom forlaget Lille Måne og er født på ny i norsk utgave. Selv om de er små, lar ikke dette forlaget seg pille ved nesen.

Det kan virke paradoksalt at påstanden om at enkelte kreftpasienter og til og med barn kan ha et skjult dødsønske, endte med dødsstraff for boken. Bevisste eller ubevisste tanker som sykdomsårsaker er det blitt skrevet om i mange lignende bøker uten at noen løftet på øyelokkene av den grunn. Selv Freud lanserte idéen om et dødsønske slumrende i underbevisstheten hos de fleste av oss. Her var ikke sjamanen på fullt så ville veier som mange ville ha det til. Snarere var det et eksempel på at; denne forfatteren skal vi ta – koste hva det vil-journalistikk av de helt sjeldne, slik forlaget Lille Måne skriver på sin nettside. Pressen gikk fra vett og forstand, og i blodtåken oppstod en lettere moderne heksejakt.

I kraft av prinsesse Märtha Louises berømmelse og popularitet gis sjaman Durek en plattform og stor offentlig innflytelse. Han sprer et bilde av åndelighet som trenger å bli korrigert. Denne kritikken er skrevet for å forsvare det som er ekte og avsløre det som er falskt. Den er begrunnet ut fra hans teorier og livsanskuelser og hva det inneholder av motsigelser, kunnskapsmangel, overdrivelser, villfarelser og hva som dessverre må karakteriseres som løgner. Den norske utgaven av Spirit Hacking kalles «Sjamanens Reise» og er utgitt på Lille Måne forlag.

Medium leser boken

Lille Måne har tro på at mange ønsker å stifte bekjentskap med innholdet i en bok mange har sterke meninger om uten å ha lest den. Dagbladet for eksempel trillet én på terningen på grunnlag av den engelske utgaven. Med samme nidkjærhet som inkvisisjonen i middelalderen undersøkte hekser, ble boken erklært så sensasjonelt dårlig at det ble en førstesidenyhet.

Dommen var hard og felt på feil premisser fordi boken burde bli vurdert ut fra forfatterens eget tankeunivers. Helst fra en fagperson bevandret i den alternative tropejungelen med nødvendige vaksiner og motgift mot skorpioner, slanger og andre farlige dyr.
Mediums fagredaktør med 40 års fartstid i dette feltet tok utfordringen og har nå lest boken. Han er fortsatt uenig i Dagbladets anmeldelse – boken er mye verre. Det finnes nemlig en grense for når overdrivelser blir løgn, selv i Amerika. Å lyve er verre enn å skrive en dårlig bok.  

Han har det ikke fra fremmede

Løgndetektoren slår særlig kraftig ut i de tåkelagte biografiske opplysningene. Disse slår ut i en skala fra null til ti. Tre er overdrivelse, fem er hvit løgn grensende til det usannsynlige, og ti har passert all troverdighet og på godt norsk kalles det en løgn. Målingene er oppgitt i parentes.

Allerede i barndommen fikk han nattlige besøk på soverommet av ånder kledd som vikinger, egyptiske prester eller afrikanske medisinmenn. Det ble tidlig bemerket at han var et spesielt følsomt barn. Tre år gammel kunne han gå bort til fremmede, gi dem en klem, bryte ned alle deres mentale sperrer og si at han elsket dem. I den alderen flytter moren til New York og han blir værende igjen med faren i California.

Hans sjamanistiske aner skal komme fra begge sider av familien. Moren kommer fra en lang slekt av norske orakler og indianske medisinmenn. Det strømmer vikingblod i årene, det er gener fra sigøynere, medisinmenn fra Afrika, heksedoktorer fra Haiti, en bestemor som var klok kone og helbreder i New Orleans, og en bestefar som var Syvendedags adventistprest.

«Løgndetektoren slår særlig kraftig ut i de tåkelagte biografiske opplysningene.»

Forhold til faren

Evnene kommer mest fra farens side, som på tross av egen kontakt med åndeverdenen så på gutten som besatt av demoner. De skulle bankes ut av ham med hyppig og hardhendt vold. I tillegg gjorde faren alt i sin makt for å holde ham unna sjamanisme. Han ble seksuelt misbrukt som barn av barnevakten, mobbet på skolen og vokste opp i en familie med regelmessig fysisk avstraffelse for de minste ting.

For eksempel da han var tolv år gammel smugåpnet han en julepresang og pakket den inn igjen. Faren og stemoren slo ham deretter til blods, og da sommeren kom fikk han husarrest. Rommet ble strippet for leker. Alt inventar utenom sengen ble fjernet og rommet forvandlet til en fengselscelle de neste tre månedene. I Norge kvalifiserer den slags barnemishandling til at foreldrene ender opp i en slik celle, men dette gikk tydeligvis under radaren.

Han vokste opp i et nabolag av hvite et eller annet sted i California. Faren ville at han skulle være mest mulig hvit og nektet ham å date jenter med hans egen hudfarge. Han foraktet å være sort og prøvde med et kjemisk blekemiddel å farge håret. Det resulterte i at han mistet alt håret og det har til dato ikke vokst ut igjen.

I sekstenårsalderen drev avvisningen fra faren ham til et selvmordsforsøk, etterfulgt av innleggelse på psykiatrisk sykehus og senere alkohol- og stoffmisbruk. Han hadde fortsatt klienter til personlig sjamanistisk veiledning i denne tiden, mens nettene ble tilbrakt i døddrukken og overstadig beruset tilstand. I tiden i koma måtte en venn daglig beskytte ham for at faren ikke skulle skru av respiratoren.

Likevel dedikerer han boken sin til en slik far. Er det ironisk? Er det far, i overført betydning i form av Gud? Er det utslag av forfatterens storsinn og evne til å tilgi? Eller er det noe som rett og slett ikke stemmer? 

Hvor er kunnskapen?

Veien til å bli sjaman var omfattende. Det inkluderte trening hos Lakota og Cherokee indianerstammer. Innvielser i mystiske tradisjoner av sjamaner fra Haiti, Nigeria, Hawaii og Cuba. Studier i jødedom og kabbalah med rabbinere i Israel, sufisme i Tyrkia og katolisisme og kristen mystikk i Europa. I tillegg har ånder fra alle slags kulturer, tradisjoner, religioner og mysterieskoler trent, veiledet og arbeidet gjennom ham, inkludert ånder fra Maoristammen, Angola, Vietnam og vikingenes himmelrike, Vallhall.

Overfor denne merittlisten og åndelig maraton gjør løgndetektoren store utslag. Han er bare 45 år gammel, han har en lang sykehistorie og periode med rusmisbruk. Det er til å undre seg over hvordan han kan rekke over alt dette. Her er flere disipliner som ofte krever livslang fordypelse.

Den tydeligste avsløringen av denne skrytelisten er bokens fravær av referanser til en slik formidabel kunnskap og erfaring. Overdrivelsene er her så store at løgndetektoren gjør fullt utslag, selv om kanskje et og annet på denne listen kan være sant. Man skulle tro at en og annen sjaman fra alle disse tradisjonene burde ha gjort sterkt nok inntrykk til å bli nevnt. Når ingen mestere eller lærere nevnes ved navn, er det kanskje fordi det ikke er noen? Det er heller ingen bokhenvisninger utenom The Power of Now av Eckhart Tolle som jeg mener er «bullshit». Det er heller ingen henvisninger til kunnskap som fra for eksempel kabbalah, sufisme, kristne mystikere eller fra alle disse sjamanistiske tradisjoner fra flere steder på verdenskartet.

I den grad han har vært eksponert for genuine åndelige tradisjoner og virkelige sjamaner og mystikere, er det lite som tyder på at han forstått noe av det. Denne kunnskapsmangelen er bokens største svakhet og gjør troverdigheten stadig mer gjennomsiktig.

«I den grad han har vært eksponert for genuine åndelige tradisjoner og virkelige sjamaner og mystikere, er det lite som tyder på at han forstått noe av det.»

Kunnskapsløshet i praksis

For eksempel mener han at Eckhart Tolle tar feil fordi øyeblikket ikke finnes. Ifølge sjamanen er livet en konstant strøm av bevegelse. Derfor er det ikke plass til noe øyeblikk mellom fortid og fremtid. «Nå» finnes rett og slett ikke. Her maler han seg opp i et hjørne og sitter tilbake med at det eneste som da er tilbake er fortid og framtid. Det reflekteres ikke over en slik kortslutning og heller ikke motsigelsen senere ved å understreke hvor viktig det er for sjamaner å være til stede – ja, du gjettet det – i øyeblikket.

Ja, det er riktig at livet er en konstant strøm av bevegelse, men bevegelse har kun mening i forhold til noe som ikke beveger seg. Uten å se disse to dimensjonene av tid og tidløshet i tilværelsen havner den åndelige søken rimelig skeivt ut over hoppkanten og fallet i unnarennet er ikke vakkert. Skal åndelig praksis, meditasjon og frigjøring oppsummeres, er det nettopp å forene seg med begge disse dimensjonene og særlig stillheten – øyeblikket, her og nå – hvor tid ikke finnes og alt bare er.

Selvhjelpsguru fra California

Det er påfallende hvordan sjaman Durek snakker om sjamanisme som et felles begrep. Med variasjonen av sjamanisme fra urbefolkning verden over, fra Sibir til Australia, fra Tibet til Peru, fra Sahara til Alaska, fra Finnmark til Rajastan, blir en slik generalisering meningsløs. Han har like lite til felles med en autentisk tradisjonell sjaman som Donald Trump har med Mahatma Gandhi. Han stjeler begrepet og er i realiteten en selvutnevnt pop-åndelig selvhjelpsguru som det i California går tretten av på dusinet.   

Et par selvutviklingskurs og noen populær-åndelige bøker er nok til å nå dette kunnskapsnivået. For dem som allerede har passert dette barnestadiet, er dette selvfølgeligheter. For de helt grønne kan det være greit å akseptere seg selv. Det er både viktig og riktig å bli invitert til å se dypere på seg selv, undersøke tankemønstre og forvandle det negative til det positive. Det er lite originalt og er mainstream selvhjelpsteknikker tilført en overflate av rekvisitter, krystaller, indianerfjærer, regnbuer og spesiallagde ord og uttrykk fra California-sjamanismen mystiske verden.  

Christian Paaske anmelder Durek Verretts “Spirit Hacking”.

Ånder kan også ta feil

Han har tydeligvis forlest seg på boken The Secret. Han resirkulerer dette manifestasjonsevangeliet hvor du kan få alt du vil ha her i verden bare du vil det tilstrekkelig, tenker riktig og anvender Durek-sjamanismens våpenarsenal av teknikker, også kalt «Spirit Hacking». Dette er gammel vin i en ny flaske. Naive åndelige søkere elsker dette budskapet. Alle har nemlig bare ett problem her i verden: Du kan ikke alltid få det du vil ha.

Selv om dette er aldri så mye kanalisert fra åndeverdenen, blir det ikke mer sant av den grunn. Ingen blir smartere bare fordi de dør. Ånder kan også ta feil. Dette er et godt eksempel. Ingen genuine åndelige tradisjoner preker dette budskapet. Det er barnslig, naivt og mangler forståelse for at resultatet av våre handlinger ikke er opp til oss. Verden styres av lover og det deles ikke ut gratismirakler i utrengsmål. Når det skjer, er det fortjent gjennom egeninnsats.    

The Secret-evangeliet skaper skyldfølelse når det tar for lang tid før ønskene manifesterer seg. Når kreftsykdommen likevel ikke lot seg knekke med positiv tenkning. Når badevekten fortsatt viser de samme tallene på tross av visualisering i den nye bikinien. Når bankkontoen fortsatt skranter selv med en bunke pengesedler på alteret og daglig ha tegnet dollartegn i luften slik det gjøres med Spirit Hacking. Det ender ofte med selvbebreidelse for ikke å tenke riktig, ikke ha nok tillit eller ha visualisert godt nok. Det blir en bekreftelse på nederlag og mislykkethet. I tillegg til misunnelse overfor dem som gjennom bøker og kurs selger sine suksesshistorier om hvor rike og lykkelige det har gjort dem.  

Durek-evangeliet

Store deler av boken er også viet konspirasjonsteoretiske forestillinger om mørke krefter som slavebinder menneskeheten gjennom The Matrix. Det er massemedia, filmindustrien, utdanningssystemet, medisinindustrien, det økonomisk og politiske maktapparatet og med tråder langt inn i den usynlige verden av onde ånder som vil frata oss et naturlig liv.  

Durek-sjamanismens verdenbilde består videre av at vi befinner oss i et forstadium til dommedag eller hva han kaller «blackout». Dersom vi ikke kommer i kontakt med oss selv, konverterer til riktig tenkning og andre ingredienser i Durek-evangeliet, er det over og ut med oss. Men det er håp for dem som omvender seg, er sanne mot seg selv, lever autentiske liv, knytter seg til naturen og blir Durek-sjamaner. Da venter en lysende gullalder for dem som overlever i «Giant Age».

Ekkoet fra jødedommen og kristendommens forestillingsverden er her så kraftig at det gjør vondt i ørene. Her er alle ingrediensene av apokalyptiske dommedagsprofetier, trusler om helvete, en ond og syndig verden og løfter om evig frelse i tusenårsriket for de utvalgte. Dette er alt man trenger for å starte en ny religion – eller mer beskjedent – starte en sjamanistisk sekt med en selvskreven sektleder.

Oss og de andre

Andre kjennetegn ved en religion, sekt eller kult er å skape et lukket rom som skiller oss fra de andre. Innad i felleskapet med orden og kjærlighet mot en ytre verden av kaos og fiender. Et annet virkemiddel er å skape sitt eget språk og terminologi slik Durek-evangeliet inneholder en lang rekke nye ord og definisjoner. En ordliste leseren allerede innledningsvis presenteres for.

Videre er boken skrevet i et grovt og vulgært språk med F-ordet blomstrende i alle sine varianter. Street-smarte uttrykksformer fra Los Angeles bakgater og denne form for bajasspråk setter Durek-sjamanismen med hensikt utenfor normal språkbruk. Det er del av protestbevegelsen mot det etablerte, tradisjonelle verdier og som nok også må inkludere en institusjon som det norske kongehuset.

Dette bildet av Durek skulle være forsidebildet på Cappelen Damms utgivelse som ble stoppet. Foto: Nick Hopper

Det mest forstyrrende er likevel all aggresjonen og nedlatenheten sjamanen retter mot alle dem utenfor hans lukkede paradis. Alle vår tids syndere som henger med nebbet, surfer endeløst på internett, er desperate etter likes på Facebook, leter forgjeves etter kjærligheten på datingsider, drukner sine sorger i alkohol og rus, er TV-slaver og lever sine miserable matrix-indoktrinerte liv i sine bokser. Det er lett å kjenne seg igjen.

Denne blandingen av aggresjon og ydmykelse i den ene hånden og fagre løfter om lys og kjærlighet i den andre, har vi hørt fra vekkelsespredikanter før. Himmel og helvete kan presenteres i mange varianter. Denne formen for dobbel-kommunikasjon av straff og belønning er kjent adferdsterapi og taktikk for å manipulere, skape utrygghet og forføre – men mest av alt – kontrollere.

Da han døde

Det er mange opplysninger i denne boken det kunne være ønskelig med mer detaljer om. Karrierereisen til sjamankjendis blant filmstjerner i Hollywood og rådgiver for politiske ledere verden over står det for eksempel ingenting om. Årstall, alder og steder glimrer med sitt fravær.

Det savnes særlig for den sjelsettende nær døden-opplevelsen hvor han våkner opp i en ambulanse på vei til sykehus etter voldsomme epilepsilignende anfall hvor indre organer og kroppen truet med å bryte sammen, samt ekstreme smerter; «som om tusen flammende kniver stakk i hver eneste centimeter av kroppen

I fire minutter og 25 sekunder var han klinisk død. Så lå han to måneder i koma. Da han våknet kunne han ikke snakke eller bevege seg. Legene sa han hadde en hjerneskade og aldri ville komme til å gå igjen. Nyrene var så hardt skadet at han fikk jevnlig dialyse i de neste åtte årene, samt en nyretransplantasjon. Lungene hadde kollapset så han måtte lære å puste. Gjennom korrekt tenkning og å ønske seg frisk, gjenvant han full førlighet og sunnhet. Legenes pessimistiske dom ble gjort til skamme.

Slike grensesprengende medisinske mirakler kan skje, men i motsetning til for eksempel Anita Moorjani og hennes nær døden-opplevelse og helbredelse fra kreft, sikret hun seg full medisinsk dokumentasjon. Fraværet av dette etterlater et inntrykk av at her er grensen mellom fakta og fiksjon for lengst overskredet. Selv om noe av dette kan være sant, er overdrivelsen og usannsynligheten likevel så stor at det igjen får løgndetektoren til å gå helt over i det røde feltet. En legeattest ville her gjort underverker, og det er til å undre seg over at forlaget ikke har etterspurt noe slikt.  

Religiøs fantasiverden

Den største skadevirkningen ved denne boken er at feil kunnskap er verre enn ingen kunnskap. Særlig nye og uerfarne søkere i denne form for populær-åndelighet kamuflert som sjamanisme sendes på ville veier av en selvutnevnt veileder uten elementær åndelig forståelse. Durek-sjamanisme har lite med åndelighet å gjøre, som er å søke sannhet og frihet. Dette er en forførelse inn i et mørkt rom av uvitenhet og kvasireligiøs tro uten kunnskap.

Religioner flest er ærlige med at inngangsbilletten er troen. Mange blir lykkelige, finner mening og får orden på livene sine ved å tilslutte seg en menighet og et religiøst fellesskap. Dem som tror på Durek Verret har full tillit, dedikerer seg, gir seg hen og praktiser hans metoder og kan oppnå lignende effekter som andre karismatiske menigheter eller sekter. Han har allerede tusenvis av tilhengere. Mange av dem utvilsomt med lys i øynene av begeistring. Boken har allerede fått 189 anmeldelser på Amazon.com, hvorav 89 prosent gir boken fem stjerner, og bare 3 prosent heller malurt i begeret med én stjerne. Han har popstjerne-status og melker gururollen for alle dens privilegier av penger, sex, makt og berømmelse. Med en ekte prinsesse i dobbeltsengen kaster det ytterligere glans over gururollen.

«Dette er en forførelse inn i et mørkt rom av uvitenhet og kvasireligiøs tro uten kunnskap.»

Blåøyde og uerfarne som lar seg forføre av Durek-evangeliet har selv et ansvar for å utvise så dårlig dømmekraft. Det påhviler også Durek Verret et enda større ansvar for å posere som åndelig veileder. Han villeder både seg selv og andre i kraft av manglende kunnskap og en høyst tvilsom personlig historikk. Dette er han langt fra alene om. Karismatiske ledere finnes i alle avskygninger og variasjoner. Det farlige med denne varianten er at det utgir seg for å være åndelig, mens det i realiteten er et forførerisk bedrag inn i en religiøs fantasiverden. Han spenner et edderkoppnett det kan være vanskelig å vikle seg ut av.

Verden elsker de forelskede, sies det. Prinsesse Märtha Louise og sjaman Durek tok det alternative Norge med storm da nyheten om deres kjærlighetsforhold ble annonsert på sosiale medier. Siden har det blåst friskt rundt paret. Historien sender ekko fra folkeeventyrenes verden. Sjaman Durek er en moderne Askeladd som vinner prinsessen og forarger halve kongeriket. Foto: Skjermdump fra Durek Verretts Instagramkonto.

Er det lov å lyve?

Det er godt at Bibelen i Durek-evangeliet nå kommer på norsk. Det er en skriftlig dokumentasjon av hvordan fakta, overdrivelser og fantasi går i oppløsning og hvordan han dikter opp sin egen virkelighet, lager sine egne lover og inviterer andre til å følge dem. Selvbedraget grenser til stormannsgalskap, osende av selvtillit og begeistring over egen fortreffelighet, nok til å forføre og trekke lettlurte med i dragsuget.

Å skrive fiksjon og utgi det for fakta har skjedd før i den alternative verden. Det gjorde Lobsang Rampa, Carlos Castaneda og forfatteren av Anastasia-bøkene. Det ga et eksplosivt boksalg og med en helt annen gjennomslagskraft og påvirkning enn om det var utgitt som fiksjon. Et slikt fortellergrep kan være en rask snarvei til suksess og utvilsomt noe også Durek Verret har latt seg friste av. At andre har gjort det før demper muligens samvittighetskvalene og legitimerer at slike snarveier må forfattere noen ganger ta i et tøft bokmarked. Når suksessen og pengene strømmer inn er det likevel raskt glemt. Målet helliger som kjent middelet.

Men hvor mye løgn kan en faktabok inneholde før bokanmeldelser snarere hører hjemme hos Forbrukerrådet som villedende og falsk markedsføring? Denne boken burde forlaget utstyrt med en varedeklarasjon: Faktaopplysningene er ikke kvalitetssikret. Store og små avvik fra realitetene kan forekomme. Boken leses på eget ansvar.

Boken er anmeldt på grunnlag av den engelske utgaven Spirit Hacking. Boken finnes i norsk utgave: «Sjamanens Reise», Lille Måne forlag.