Healere må ikke ha grunnmedisinsk fagkompetanse

I disse dager feirer DNH 25-årsjubileum. Det passer fint med at myndighetene har sagt nei til et et 8 år gammelt forslag fra SABORG, NAFKAM og Forbrukertilsynet om at healere må ha grunnmedisinsk fagkompetanse. Lederen i Det Norske Healerforbundet er lettet.

Meld deg inn i dag og få tre måneder gratis abonnement



Helse- og omsorgsdepartementet anser det ikke som et aktuelt tiltak nå å innføre fagkrav i anatomi og fysiologi for at healere skal kunne stå oppført i registeret for alternative behandlere i Brønnøysundregisteret.

Det offentliges standpunkt per dags dato er at det «ikke skal innføres ordninger eller regelverk som direkte eller indirekte kan oppfattes som at det offentlige går god for konkrete alternative behandlingsformer eller alternative utøvere». (Brev til SABORG 30. april 2019).

Departementet skriver videre at det er krevende å anslå hva som skal være «rett» kompetansenivå for utøvergruppen. Det er i den forbindelse vist til at myndighetene ikke har kompetanse til å vurdere fagligheten eller forsvarligheten av ulike alternative behandlingsformer.

«Som følge av dette er det heller ingen offentlig myndighet som kan føre faglig tilsyn med alternativ behandling, slik man har for den alminnelige helse- og omsorgstjenesten. Innføring av krav om behandlingsformspesifikke fagkrav/utdanningskrav eller krav om skolemedisinsk basiskompetanse som vilkår for å kunne bli registrert, vil forutsette et forholdsvis omfattende utredningsarbeid. Departementet finner ikke å kunne prioritere et slikt utredningsarbeid nå.»

I den tiden Ingunn Brattlid har vært leder i Det Norske Healerforbundet (DNH) fra 2012 til dags dato har de att «momssaken», der flere politiske partier ønsket å innføre moms på alternativ behandling. Dette ble nedstemt av Stortingets behandling av budsjett for 2019. DNH har skrevet brev og debattert saken og sammen med hele bransjen var de glad for at saken til slutt ble nedstemt.

‒ Meningsløst fagkrav for healere

Leder i Det Norske Healerforbundet Ingunn Brattlid er glad for at fagkravet om grunnmedisin er nedstemt. Fagkravet kan fungere for kroppsterapeuter, men for healere virker det meningsløst, synes hun.

Den saken som har vært mest krevende er denne «fagkravsaken», fordi bransjen er så uenig her. Både kroppsterapeuter og naturterapeuter synes naturlig nok at fagkravet anatomi og fysiologi er greit, nettopp fordi deres metoder er behandling av kroppen. De mener at fagkravet de ønsker innført kan bidra til å skille seriøse alternative behandlere fra de useriøse.

Dette fagkravet kan sikkert fungere godt for kroppsterapeuter, men for en healer virker det meningsløst. Et av myndighetenes argumenter for å ikke gå videre med de fagkrav som SABORG, NAFKAM og Forbrukertilsynet har ønsket, lyder slik:

«I de alternative fagmiljøene og utøverorganisasjonene er det delte meninger om registerordningen bør inneholde offentlig fastsatte fagkrav/utdanningskrav som vilkår for å bli registrert. Det er derfor en risiko for at innføring av behandlingsformspesifikke fagkrav/utdanningskrav og/eller krav om skolemedisinsk basiskompetanse vil virke mer splittende enn samlende for utøvermiljøene og for oppslutningen om registerordningen.»

DNH har i stedet argumentert og skrevet til myndighetene med et ønske om å få til mer forskning på healing, og det er blitt en gryende interesse for dette også i Norge. NAFKAM har gjort en studie på healing i samarbeid med Sørlandets sykehus, der Torunn Antonsen, et av forbundets medlemmer var en av healerne i studien.

Forsøk på å samles og enes

Innen det alternative er det svært mange forskjellige medlemsorganisasjoner som er knyttet til ulike behandlingsmåter og metoder. Mange av disse har kun noen få titalls medlemmer. Det er forståelig at det kan være krevende for myndighetene å utøve kontroll mot så mange forskjellige utøverorganisasjoner.

Historien er at flere av disse er sprunget ut av en av de større utøverorganisasjonene. Myndighetene opprettet en koordinerende instans for å ivareta kommunikasjonen med alle. Aarbakke-utvalget ble opprettet i 1996, som en referansegruppe for alternative behandlere. Den fungerte som rådgivende organ for departementet frem til 1998, da Sosial- og helsedirektoratet opprettet gruppen på nytt. (NOU 1998:21 Alternativ medisin). Gruppen bestod da av 11 interesseorganisasjoner for alternative behandlere og representerte cirka 3400 utøvere.

Gruppens arbeid var av stor betydning for helsemyndighetenes arbeid. Gruppen fungerte som et forum for toveis kommunikasjon, hvor myndighetene og representanter for alternative behandlere utvekslet og videreformidlet relevant informasjon. Erfaringene fra arbeidet gjorde at departementet så det som aktuelt å videreføre et systematisk samarbeid. Etter initiativ fra helsemyndighetene ble SABORG opprettet i 2003, som en «Sammenslutning av alternative behandlerorganisasjoner».

Bakgrunnen var at myndighetene ønsket å kunne gi styringssignaler og incitamenter til utøverorganisasjonene, samt bidra til organisasjonene selv driver frem en ønsket utvikling. Det gjelder på en rekke områder, som innen forskning, fagutvikling, utdanning og organisasjonsutvikling. Departementet så også behov for en mer samlet bransje som driver en helhetlig politikk- og fagutvikling på feltet, både organisasjonene seg imellom og ovenfor befolkningen og myndighetene.

«Innledningsvis kan det være behov for et årlig tilskudd som overføres fra myndighetene for å drive et sekretariat. På sikt er det rimelig å forvente at utøverorganisasjonene selv bærer kostnadene ved utgiftene til fag- og politikkutvikling på linje med hovedorganisasjoner og fagorganisasjoner for helsepersonell.» (Saborg.no)

Usikker fremtid for SABORG

Dessverre har oppslutningen om SABORG, hverken innad i bransjen eller som forum for myndighetene, vært ivaretagende med den intensjonen SABORG egentlig ble opprettet. I dag er de fleste alternative utøverorganisasjonene ikke medlem av SABORG og fremtidsutsiktene virker usikre.

Som avslutning til denne artikkelserien om healing, vil jeg påpeke at det etablerte helsevesen alltid har brukt alternativ behandling som en inspirasjonskilde. De henter ideer og behandlingsmåter fra feltet og integrerer dette i deres egen drift.

Det Norske Healerforbundet vokser som medlemsorganisasjon og vi fortsetter å jobbe videre med å gjøre healing kjent. Med dette går vi inn i et 25 årsjubileum og vi gleder oss til å feire den 19. oktober. Les mer om dette her: www.healing.no

 

Artikkelserie om healing

Leder Ingunn Brattlid i Det Norske Healerforbundet har skrevet flere artikler i Medium angående healing.

Nr. 1-18: Hva er healing? Det store bildet.
Nr. 2-18: Hvilken etikk og filosofi er knyttet til healing? Litt om Østens filosofi versus Vestens.
Nr. 3-18: Hvem er healerne? Presentasjon av ulike healere.
Nr. 4-18: Healingprosessen, med eksempler på healingprosesser.
Nr. 5-18: Healingmetoder – en presentasjon av ulike metoder.
Nr. 6-18: Healingkommunikasjon – analytisk versus hjerte til hjerte.
Nr. 1-19: Forskning på healing. Hva er status? Skjer et vendepunkt nå?
Nr. 2-19: Dette bør en healingutdannelse omfatte.
Nr. 3-19: Å leve ut fra hjertet. Om egenomsorg for healere – metoder og områder
Nr. 4-19: Å skape healingkraft i samfunnet.
Nr. 5-19: Healere må ikke ha grunnmedisinsk fagkompetanse. Samarbeid med myndigheter om healing. (Artikkelen over)