Feiring av fruktbarhet og nytt liv

Påsken er både en gammel hedensk vårfest og den viktigste religiøse høytiden innen jødedom og kristendom. Mye overtro var forbundet med påsken, også etter at kristendommen kom til Norge. Selv om overtroen har visnet bort, lever påskesymbolene videre i beste velgående.

Meld deg inn i dag og få tre måneder gratis abonnement



Tekst: Elisabeth Hægeland Reynolds

Det engelske ordet for påske, Easter, stammer fra det germanske ordet Eostre eller Ostara, og er navnet på fruktbarhetens og vårens gudinne. Ostara betyr «morgengry» eller «å skinne», og referer også til Østen, hvor solen står opp. Hennes symboler er egget – det kosmiske egg og livets opprinnelse, samt haren som er kjent for sin ustoppelige trang til reproduksjon. Greske mytologi forteller at Ostara forvandlet en fugl til en hare, som beholdt evnen til å legge egg – derav påskeharen og påskeegget.

Jøder feiret påske lenge før kristendommen kom. Ordet påske kommer fra det hebraiske ordet pesach, som betyr å gå forbi eller skåne. Det skriver seg fra andre Moseboks fortelling om hebreernes frigjøring og flukt fra fangenskapet og slaveriet i Egypt.

Både før Moses’ tid og lenge etter at kristendommens inntog i Europa ble det feiret vårfester og jordsbruksfestivaler i tiden mars til april. Dette var store gledesfester for å feire naturens grøde og fruktbarhet når dagene ble lengre og lysere.

Kristne feirer påsken til minne om Jesu Kristi død og oppstandelse. På kirkemøtet i Nikea i 323 e.Kr. ble det bestemt at påskedag skulle være første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Norge forholder seg offisielt til dette, så påskesøndag varierer innenfor perioden 22. mars til 25. april.

Påskeegg for livskraft

I uminnelige tider har egget symbolisert det innestengte livet som bryter frodig frem. Egg har vært tegn både for fruktbarhet, fødsel, oppstandelse og nytt liv. Flere religioner bruker egget som symbol på skapelse og livskraft. Både i Øst-Europa, i det gamle Hellas og i oltidens Egypt tok de med seg egg til de dødes graver, som symbol på sjelens oppstandelse.

I middelalderen begynte man med påskeegg i forbindelse med fastetiden og kommende grøde. Når sola snur (20. mars i år) begynner hønene å verpe igjen etter en lang vinter, og kyllinger klekkes på denne tiden. Skikken med påskeegg i Norge er rundt 200 år gammel, selv om hønsehold var uvanlig her frem til rundt 1900. Egg var luksus for folk flest, og fikk status som høytidsmat.

I riktig gamle dager ble egget ansett som verdens opprinnelse, og at himmel og jord ble dannet av to skall fra et knust egg. Flere trodde at hekser og djevler red på eggskall. Derfor måtte ikke hele egg ligge løse og slenge. Bønder gravde ned egg i åkrene for å sikre seg gode avlinger. De som ikke spiste egg på påskesdagen ville få problemer med å få ljåen til å bite.

Unge gifteklare jenter kunne plassere et egg mellom brystene for å lokke til seg gutter. Jentene bar gjerne med seg et egg til kirken og ga det til kjæresten. De heldigste guttene fikk lov til «å fiske» opp egget selv. Ved store vårfester var det vanlig at mennene byttet egg med hverandre for å styrke det nære felleskapet.

Rent praktisk har egg vært brukt som et middel mot sterilitet hos kvinner og impotens hos menn. Selv i vår tid er vi kjent med tanken, siden vi nå har fått potensprodukter som er basert på hønseegg og er ment å ha god virkning på kjønndriften.

Dekorerte egg har vært populære i lang tid. Det eldste dekorerte egget som er funnet er fra rundt 300 e.Kr. Hensikten med de malte malte eggene var at de skulle bringe lykke og beskytte mot onde ånder. Mange henger malte egg på seljekvister med dunete gåsunger.

Påskelam som offer

Lammet er det eldste påskesymbolet og har vært brukt som offergave, spesielt i jødisk tradisjon. Andre Mosebok forteller om morderengelen som gikk forbi alle hus som hadde lammeblod strøket på dørstolpene. Hvis man ikke hadde dette ville morderengelen drepe den førstefødte i huset. Dette skal ha skjedd mens jødene var fanget i Egypt og prøvde å flykte fra faraoen med Moses i spissen.

For kristne er påskelammet symbol på Jesus, «Guds lam som bærer verden synd». De tror Gud ofret sin sønn for å frelse menneskene fra våre synder.

Påskeharens formering

Siden haren føder mange kull i året, har den lenge vært et tegn på liv og fruktbarhet.  I oldtides Hellas trodde de haren var av guddommelig karakter, fordi den er både rask, vaktsom og har stor overlevelsesevne.

Tradisjonen tro i Tyskland, Storbritannia, USA og i noen norske familier vil barna lete etter påskeegg som «påskeharen» har gjemt i hus eller hage. De voksne legger ut eggene, som tidligere var malte hønseegg. I dag bruker man dekorerte sjokoladeegg eller pappegg fylt med godteri.

Forestillingen om påskeharen som legger ut egg har sannsynligvis opphav i gresk mytologi. En myte handler om en fugl som ble omskapt til hare av fruktbarhetsgudinnen Ostara. Da våren kom savnet haren å kunne legge egg, og Ostara sørget for at den kunne legge egg en gang hver vår.

Haren som eggutlegger er også kjent fra tysk folketro. Begrepet osterhase (tysk for påskehare) nevnes skriftlig i 1682 i verket «De ovis paschalibus» av medisin- og sykdomsprofessoren Georg Franck. Den kommersialiserte, amerikanske «Easter Bunny», egentlig påskekanin, ble innført av tyske immigranter på 1800-tallet.

Ønsker dere en riktig god påske!